| forside | forening | Bird Alarm | årbok |
Brukernavn:
Registrer deg som ny bruker her | Glemt passord? Passord:
Calidris XXL på Jan Mayen!

Spisshalesnipe Jan Mayen
Jan Mayen , 27.06.2012
Foto: Ola Nordsteien ©

Bonapartesnipe
Jan Mayen , 27.06.2012
Foto: Ola Nordsteien ©

Skrevet av: Ola Nordsteien
Sist oppdatert: 01.07.2012

Onsdag 27. juni ble ornitologisk sett en merkedag for Jan Mayen, med to nye fuglearter for øya.
Undertegnede og Erlend Lorentzen har vært stasjonert på øya fra 15. juni, i forbindelse med feltarbeid på sjøfugl for Norsk Polarinstitutt under prosjektet SEAPOP (se www.seapop.no).

På vår vei til tellefeltet passerte vi Ullringlaguna, en fin liten ferskvannslagune med smeltevann fra de mektige isbreene på Beerenberg (2277 moh.). Laguna er ekstra liten i år sammenlignet med i fjor, men fortsatt stor nok til at den er en fin lokalitet for rastende måker og vadere. Foruten polarmåker og storjoer som pleier å komme hit for å vaske seg, er det som regel alltid vadere å finne her. Denne dagen var det unormalt mange vadere å se, spesielt sandlo hvor 39 ind. ble telt. Faktisk et relativt høyt tall i arktisk sammenheng! Videre ble to sandløpere, fem myrsniper og en heilo notert.

Det ble spanet videre etter vadere, og en trolig alaskasnipe ble ganske umiddelbart funnet, dog på litt lang avstand. En annen Calidris på omtrendt samme størrelse gikk sammen med den, og jeg ble med ett rimelig nysgjerrig og litt spent. Jeg bestemte meg for å gå litt nærmere for å få en skikkelig oversikt over alle vaderene, og da steg pulsen rimelig raskt! Alaskasnipa ble claimet rimelig kjapt, med de karakteristiske tegningene i brystet. Jeg ropte på Erlend som allerede hadde begynt å gå på motsatt side av laguna, hvorpå han snudde og kom tilbake. ”Alaskasnipe!” ropte jeg. Ikke ekstremt sjeldent, men så absolutt veldig hyggelig å finne. Min forrige alaskasnipe ble sett på nøyaktig samme sted i juli i fjor, og dette var fjerde funnet for øya. Så begynte jeg å se litt på den andre vaderen, og det første jeg la merke til var den rødbrune hetta, som var meget framtredende. Og ganske raskt kom gamle minner fram igjen, fra en opplevelse i Gaulosen 25. juni 2003, sammen med Jon Aasen. SPISSHALESNIPE! På Jan Mayen! ”Er det mulig?” tenkte jeg. Jo visst var det mulig, fuglen lot seg greit beskue på 20-30 meters hold, og jeg var aldri i tvil om artsbestemmelsen. Noen raske bilder ble knipset, om enn noe dårlige.

Men det stoppet ikke her. Plutselig ble jeg klar over enda en vader, av en langt mer beskjeden størrelse. Jeg skjønte umiddelbart at dette var noe jeg ikke hadde sett før, og pulsen steg på ny. Plutselig ble alaskasnipa som gikk og beitet på ti meters hold nærmest ’helt uinteressant’, og konsentrasjonen ble rettet mot denne nye skapningen. Min første tanke var at dette kunne være en sandsnipe, siden jeg la merke til at fuglen hadde et forholdsvis kraftig nebb. Men jeg var slett ikke sikker. Vi kikket en stund på alle de nevnte vaderene, før vi ble enige om skille lag: Jeg skulle bli igjen og etterforske videre på vaderene, mens Erlend gikk for å telle havhestfeltet. All honør til Erlend for det, jeg bare måtte finne ut av dette!
Etter å ha fått summet meg litt falt jeg litt bort fra sandsnipe, etter hvert som jeg kom på litt bedre hold på fuglen. Til min store overraskelse oppdaget jeg nå at det var to forskjellige fugler av denne arten, helt surrealistisk! Dette ble overkill! Det endte med at jeg tok noen nye raske bilder av de to andre snipene, som fortsatt gikk helt uforstyrret og beitet på mudderet. Men hva var disse to ukjente fuglene? Jeg la merke til at fuglene hadde en antydning til overøyestripe, var langstrakte, og hadde pilspissformede flekker på sidene av brystet. Bonapartesnipe ble rotet fram i minnet, på bilder jeg hadde sett på bl.a. internett. Vel hjemme i Olonkinbyen ble fugleboka meget raskt tatt fram, og jeg fikk bekreftet at det var bonapartesniper det dreide seg om. Alltid kjekt å treffe på riktig art, spesielt når det er arter man aldri har sett før! Etter hvert ble alle de 3 snipeartene tatt bilde av, til dels også på forholdsvis kort hold. Dokumentasjonen var i boks! Så da var det vare å sette kursen tilbake til ”sivilisasjonen” igjen, meget glad og fornøyd!

Funnet av bonapartesnipe var det 49. i Norge, mens funnet av spisshalesnipe var nr. åtte, nesten ni år etter de forrige to funnene i 2003 (ST og RO). Funnene viser for øvrig at slike utposter som Jan Mayen har en utrolig tiltrekningskraft på all slags fugl, da det snart er sett 140 fuglearter på øya! Men det finnes ikke mange gode fuglelokaliteter på øya, i alle fall ikke for vadere. Så denne laguna er en skikkelig hotspot! FLOTT opplevelse!

[Til artikkeloversikt]