| forside | forening | Bird Alarm | årbok |
Brukernavn:
Registrer deg som ny bruker her | Glemt passord? Passord:
Deja-vu: Gulbrystsnipe på Nærland

Gulbrystnipe på Håstranda juli 2013 er det andre funnet for Jæren og Rogaland.
Håstranda, Hå, Rogaland , 16.07.2013
Foto: Egil Ween ©

Skrevet av: Martin Eggen
Sist oppdatert: 17.07.2013

Morgenen 16. juli hadde jeg akkurat avsluttet våken nattevakt på Varhaug, men var klar for en runde langs Jærens kyst. Det var bare en svak bris, og det var blitt oppholdsvær etter nattens regn og yr. Jeg var ikke rent lite overtrøtt; faktisk kjente jeg meg litt på en snurr. Det var klart at dette var dagen da ALT kunne skje!
Det har ikke vært mange besøk i Norge av gulbrystsnipe. Røst i Nordland har tre stykker, mens undertegnede har et funn fra Nærland i Rogaland fra oktober 2010. I tillegg kommer et funn på Svalbard. Den er dermed en svært sjelden art i Norge.

Det mangler ikke på forsøkene fra norske fuglekikkere, gulbrystsnipe har flere ganger blitt forsøkt presset frem av andre, snarlike arter. Sandløper og temmincksnipe er populære «gulbrystsnipe-kandidater». Selv har jeg brukt 15 minutter på en svært sandbrun og slitt voksen myrsnipe i september. At den faktisk hadde strågule bein burde med en gang ha fått meg til å innse at dette var en fugl hinsides enhver fornuftig artsbestemmelse (hverken myrsnipe eller gulbrystsnipe har lyse bein).

I likhet med fuglen fra oktober 2010 var også årets oppdagelse preget av en del frustrasjon og spenning. Det hele ble en «thriller», med korte og spøkelsesaktige visninger de første minuttene. Hele saken om 2010-fuglen på Nærland og Håstranda kan leses i Årbok for 2010, blant annet til salgs på Natur og Fritid.

Over til årets fugl: Jeg følte jeg hadde ganske god oversikt over fuglene på Håstranda, da jeg skremmer opp en flokk med 8-9 sandlo. «Urutinert» tenker jeg, for disse fuglene hadde jeg ikke fått studert sittende i kikkerten, de kom rett og slett overraskende på. Jeg ble ikke mindre frustrert da jeg, mens fuglene flyr i full fart sørover rundt odden, ser at det er en annen vader sammen med sandloene. En spennende en.

Heldigvis ser jeg at fuglene svinger og kommer tilbake. Også andre vaderflokker er nå på vingene, og det er ikke mulig å lokalisere den nevnte fuglen. Etter noen minutter passerer den meg likevel, den kommer da flyvende alene, og jeg får sett den bakfra mens den flyr utover vannet. Noe i proposjonene (liten kropp og mye vinger?) og flukt gir meg assosiasjoner til svømmesnipe, men også til gulbrystsnipene jeg har sett før. Pulsen og stressnivået øker kraftig, og jeg føler meg nokså sikker på art. Oversiden er jevnt lysebrun, svake vingebånd. Men fuglen er borte, nok en gang.

Etter noen minutter hører jeg gulbrystsnipas korte, skarpe trille ute i steinene, en lyd jeg husker fra 2010. Dermed er jeg sikker på art, men enda jeg ikke sett fuglen sittende, ja faktisk har jeg ikke sett noe som ligner et eneste håndfast visuelt kjennetegn, langt mindre håndsvingfjærprojeksjon og ansiktstegninger! Å få sett den fuglen sittende, om så bare for et lite minutt, oppleves ekstremt viktig, ellers glipper hele observasjonen.

Men fuglen, der jeg trodde den gikk ned, er borte vekk. Det går enda 4-5 minutter før jeg finner fuglen igjen midt på stranda, sittende nedhuket i sanden, med noen få sandlo rundt seg. Etter å ha fått elendige dokumentasjonsbilder med mobil gjennom teleskop (likevel fullgod dokumentasjon) er tiden moden for å melde fuglen ut på Bombevarsler-systemet. Etter enda 10-20 minutter med nyting av denne karismatiske vaderen, som i år ble oppdaget bare noen hundre meter fra den forrige jeg fant på lokaliteten, går jeg videre for å sjekke Nærlandstranda. Nye eventyr venter.

Til sist nevner jeg at Håvard Eggen enten sammen med andre eller alene har gravd opp to gulbrystsniper på Røst. Med undertegnedes andre funn i Rogaland må gulbrystsnipe kunne kalles en ekte Eggen-spesialitet!

Fuglen er på plass i dag onsdag 17. juli.

[Til artikkeloversikt]