| forside | forening | Bird Alarm | årbok |
Brukernavn:
Registrer deg som ny bruker her | Glemt passord? Passord:
20. juli 1990

Steppehøna slik den først ble sett
Rinnleiret, Verdal, NT , 20.07.1990
Foto: Per Inge Værnesbranden ©

Stillbilde fra videopptak: http://www.youtube.com/watch?v=kzYInsDIbgs
Rinnleiret, Verdal, NT , 20.07.1990
Foto: Halvor Sørhuus ©

Et av veldig få bakkebilder av steppehøna
Rinnleiret, Verdal, NT , 20.07.1990
Foto: Morten Bilet ©

Skrevet av: Bård Nyberg
Sist oppdatert: 20.07.2013

For å glede nye lesere vil det ved passende anledninger bli omtalt historiske hurrafugler på nettsiden. Turen har i dag kommet til steppehøna som ble oppdaget på Verdal i Nord-Trøndelag for nøyaktig 23 år siden. Artikkelen og bildene er tidligere publisert i Feltornitologenes årbok 2006.
X/Steppehøne/NT/Verdal /Rinnleiret/1 ind. trakk over de fire rustendene mot N, ikke gjenfunnet/Trond Haugskott og Einar Sæther via avs.

Om det hadde eksistert BV da far var ung, ville denne meldingen vært å lese den 20. juli 1990, noen minutter etter at meldingen om to par rustender på samme sted var sendt ut. Ettersom de ikke hadde kontroll på fuglen ville de druknet i telefoner med spørsmål om den fløy lavt/høyt/fort/sakte, hvor den skulle, om den så dem, om den muligens kom fra Kina akkurat nå osv.

Nevnte herrer var på nok en skådetur på Innherred og hadde funnet fire rustender ute på strandenga da det kom en ”høne” flygende over. Den langstjertede fuglen med svart buk trakk rett over og forsvant mot nord. De lette etter fuglen i noen timer, men fant den ikke igjen.
Ingen tvil om at det var en av sandhønene, men hvilken? Steppehøne ble vurdert, men den gang som nå, hadde ikke garvede fuglekikkere med seg fuglebok. Turen gikk derfor til flere av distriktets bokhandlere før de fant en bok som kunne bekrefte mistanken om en voksen hunn steppehøne. På veien hjem dro de innom lokale fuglekikkere på Stjørdal for å fortelle om dagens fangst, og derfra ble det tatt noen telefoner for å skryte litt. Undertegnede og et par andre hedersmenn tidlig i sin krysserkarriere var klar over at både steppehøner og rustender var sjeldne godbiter i Trøndelag, og vi kjørte derfor en kveldstur til Rinnleiret. Vi fant rustendene og steppehøna omtrent samtidig ved utløpet av Rinnelva, og det ble foretatt en del forsiktige verbale utbrudd og gymnastiske øvelser for å vise fuglene at de var velkomne. Man må huske at dette var på begynnelsen av nittitallet, og å vise glede over å ha sett nye arter var fortsatt litt kontroversielt. Her i Trøndelag brente vi faktisk uttalte kryssere på bål til langt ut på nittitallet(!!).

I dagene som fulgte var flere av distriktets ornitologisk interesserte på Rinnleiret og fikk sett begge artene godt. Nyheten om steppehønas tilstedeværelse spredte seg også etter hvert til resten av landets fuglemiljøer, og etter et par uker ankom de første langveisfarende fra både Stavanger og Oslo for å ta en titt på stepehøna. Flere representanter fra den rogalandsbaserte 284-klubben strålte med sin tilstedeværelse og utover ettersommeren og høsten var det ganske mange som hadde vært på sin første lengre kryssetur. Folk hadde til og med reist med fly til Trøndelag for å se på fuglen!


Rustendene hadde tilhold i utløpet av Rinnelva fra 20-27. juli og steppehøna ble i området til midten av november. Fuglen beveget seg over et stort område fra Levanger siden av Rinnleiret og til Ørin på Verdal og kunne til tider være vanskelig å lokalisere.
Selv om steppehøna ble i området i nesten fire måneder finnes det veldig lite dokumentasjon av den. Det eksisterer et videopptak på noen minutter og kanskje til sammen 10 foto tatt av fuglen. De beste er vist her.

Videoopptaket kan beskues på denne linken:

http://www.youtube.com/watch?v=kzYInsDIbgs


Steppehøna opptrer i store flokker og finnes i de tørre steppeområdene i sentral-Asia. Stort sett en standfugl, men trekker sør fra de nordligste områdene i Mongolia og Kazakhstan når snøen kommer. Arten foretar også tilfeldige forflytninger fra utbredelsesområdet, og i siste halvdel av 1800-tallet var det flere små og store vandringer av steppehøner mot vest. Mange av disse flokkene endte opp så langt vest som til Irland og Norge, og under de største invasjonene ble det også påvist hekking i flere europeiske land.
Det første funnet i Norge var i august 1863 da det ble sett en flokk på ca. 15 ind. i Mandal og flere enkeltind. sett(og skutt) både på øst- og vestlandet. Den største invasjonen kom i mai 1888. Flest fugler ble sett på Jæren og Lista(hvor ellers?) i flokker på opptil 100 ind. og spredte observasjoner ble gjort i hele Sør-Norge nord til Trøndelag. De som jaktet på steppehønene opplevde at fuglene ble magrere og magrere utover sommeren, og iløpet av juli var de forsvunnet(døde?). Igjen var det en liten invasjon i oktober hvor det utelukkende ble sett fugler på Jæren og den siste observasjonen før Verdals-høna ble gjort 3 januar i 1889. En ny stor invasjon var i 1908, men denne nådde ikke Norge. Etter dette er det ikke registrert større vandringer av steppehøner, men et par mindre vandringer i 1969 og 1990 resulterte i noen få funn i Europa(og ett i Norge!)

Dette er hva jeg har klart å finne av observasjoner etter 1950:

Belgia, 1 ind. mai 1961
Danmark, 1 ind. januar 1972
England, 7 fugler etter 1950; 1 ind. i 1964, 3 ind. 1969, 2 ind. i 1975 og 1 ind. på Shetland i mai 1990
Finland 1 ind. 1969, 1 ind. juni 1992, 1 ind. juli 2010 og 1 ind. sept. 2012
Nederland 1 ind. 1969
Norge, 1 ind. juli - november 1990
Polen, 7 ind. april 1990 og 4 ind april 1992
Sverige, 1 ind. juni 1969
Tyskland, 1 ind. juli 1983


Sjansen for å få slike invasjoner til Europa igjen har blitt mindre med årene ettersom arten stort sett har forsvunnet fra de vestligste områdene pga oppdyrking i hekkeområdene.


Ser ut: Steppehøne er en 35-40 cm lang fugl, gulgrått spraglet med lange spisse vinger og lang spiss stjert. En stor svart bukflekk og rygg med svarte tverrstriper. Hannen har oransje hode med en grå stripe fra øyet og bakover. Grått bryst med et smalt belte fine svarte tverrstriper over. Hunnen har en bred gul overøyestripe, en svart tverrstripe under den gule strupen og svarte flekker på issen. Brystet grått uten belte. Fuglen har korte fjærkledde bein og kort gråblått nebb. I flukt gir den assosiasjoner til heilo og trampende rundt på bakken ser fuglen ut som en litt rar trekk-opp-due(en sånn med hjul) på grunn av de korte beina. Ganske morsom egentlig…




NB! Det er faktisk flere på TTS-lista som av uforklarlige grunner mangler denne… svir litt?

[Til artikkeloversikt]