| forside | forening | Bird Alarm | årbok |
Brukernavn:
Registrer deg som ny bruker her | Glemt passord? Passord:
En rødfalk på minnebrikken er bedre enn ti på netthinnen

Lekker rødfalkhann
Kviljo, Farsund, VA , 31.05.2013
Foto: Bjørn Olav Tveit ©

Gode nok dokumentasjonsbilder for inkvisisjonen?
Kviljo, Farsund, VA , 31.05.2013
Foto: Bjørn Olav Tveit ©

Fin start på dagen.
Kviljo, Farsund, VA , 31.05.2013
Foto: Bjørn Olav Tveit ©

"Ut-av-kroppen-opplevelse"
Kviljo, Farsund, VA , 31.05.2013
Foto: Bjørn Olav Tveit ©

Skrevet av: Bjørn Olav Tveit
Sist oppdatert: 20.08.2013

Morgenen den 31. mai 2013 våknet jeg i sakte soltørkende gress utenfor bilen til lyden av surrende sanglerker og bølger som strøk varsomt mot Kviljostranda. Det kunne vært en riktig så trivelig morgenstund, hadde det ikke vært for at kroppen knirket og skrek i protest over at jeg kvelden i forveien hadde lempet et par tonn sommerfuglbøker og fraktet deler av dem med bil de seks timene fra Oslo til Lista. Det var Natur og fritid på Borhaug som trengte dem raskt for videre distribusjon til sine kunder.
Alt for kundene, tenkte jeg, og knasket i meg noen smertestillende tabletter før jeg karret meg på beina. Det var enda en god stund igjen til Natur og fritid åpnet for dagen, så det var tid til en liten rusletur gjennom sanddynene ut på Kviljoodden. Ikke noe særlig å bemerke der, men jeg gledet meg moderat over en sivhauk og en tornskate og nyttet anledningen til å trene litt med fotoapparatet jeg hadde anskaffet foran denne sesongen, et Canon 7D kamerahus med 400 mm teleobjektiv med blender f/5,6. Vinterens research hadde overbevist meg om at dette var den perfekte kombinasjonen for rask og effektiv dokumentasjon av flyktige bombekandidater: Den optiske kvaliteten ble sagt å være på toppnivå, lukkermotor og autofokus i verdensklasse, og det hele har overkommelig vekt og størrelse slik at det aldri skal finnes unnskyldning for å la utstyret bli liggende igjen i bilen. Med dette ville jeg også innføre egenpåført nulltoleranse overfor udokumenterte bomber. Klok av skade ville jeg fra og med denne sesongen snu om på feltrutinene: Nå gjaldt foto først, kikkert og feltstudier senere. Jeg vil heller sitte igjen med håndfast dokumentasjon enn flyktige minner. Og jeg hadde endelig innsett at det må hyppig trening til for å beherske utstyret i alle tenkelige og utenkelige scenarier. Derfor var det denne morgenen en rekke overflyvende skarver og gjess som fikk æren av å fungere som øvelsesmotiver for meg og mitt nyervervede utstyr.

Da jeg kom til bilen la jeg kameraet klart i passasjersetet ved siden av meg, perfekt innstilt for de rådende lysforholdene, og kjørte rolig innover langs jordbruksveiene på Kviljo. Jeg antok at Natur og fritid hadde åpnet og ventet utålmodig på min bokleveranse, men jeg tok meg tid til å ta det litt pent gjennom dette historisk sett høypotente området. Jeg hadde ikke kjørt mange hundre meterne, og skulle til å stoppe for å lytte med kornspurv i tankene, da jeg fikk øye på en liten falk som svingte seg hurtig over jordet på min venstre hånd. Jeg løftet kikkerten mens bilen enda var i bevegelse og ble møtt av et syn som spontant fikk meg til å rope RØDFALK! Jeg bråstoppet, grep kameraet og kastet meg ut med et bein inni og et utenfor bilen. Glemt var alle kjødelige plager, og i det halve minuttet observasjonen varte presset jeg kameraet så hardt inn i ansiktet at vi smeltet sammen og ble ett. Drøyt 30 bilder ble avfyrt mens fuglen tok en liten runde rundt seg selv oppe i luften, elegant jaktende insekter på aftenfalkmanér, før den besluttsomt fløy over veien like foran bilen og dro rett øst i trekkfart over Kviljobrønnen. Til da hadde jeg konsentrert meg om å holde kameraet rolig med fokus på motivet, men da fuglen bare var synlig rett bakfra rev jeg fotoapparatet ut av ansiktet og fulgte fuglen i kikkerten til jeg mistet den av syne foran granplantningen på Hanangermoen.

En sann ut-av-kroppen-opplevelse! Men tror du jeg brøt ut i spontan jubel og vill seiersdans der ute på traktorveien? Neida, jeg brøt i stedet sammen, overmannet av mismot og tvil: Var det virkelig en rødfalk jeg hadde sett? Eller var det lyset, lysten eller de smertestillende pillene som spilte meg et puss? Selv om det slående førsteinntrykket av en voksen hann rødfalk – med sin lakserøde underside i kontrast til hvite vingeundersider og grå hjelm, ble opprettholdt gjennom kamerasøkeren og endog forsterket av tilsynelatende ubetydelig skjeggstripe – klarte jeg ikke å mobilisere så mye tillit til egen vurdering at jeg kunne slippe jubelen løs der og da. Jeg satte i stedet den atter verkende kroppen inn i bilen og skrollet febrilsk gjennom bildene på kameraets lcd-skjerm. I det skarpe morgenlyset var det vanskelig å se detaljer på de litt for mørke, ubehandlede bildene. Jeg var dessuten åpenbart lammet av et post-traumatisk sjokk som ikke bare gjorde meg skjelven og kortpustet, det hindret meg også i klart å huske alle kjennetegnene til voksen hann rødfalk, enda så banale de er og enda så mange ganger jeg har studert arten i utlandet. I mangel av hukommelsesoppfriskende fuglebok måtte jeg gripe til iPhonen og kjapt sjekke et par bilder på Internett. Foruten de nevnte karakterene var uflekket rødbrun overside i kontrast til de grå store dekkerne det som endelig overbeviste meg om at jo, jeg hadde hatt en lys levende voksen hann rødfalk feiende forbi meg – og jeg hadde bevisene behørig festet til minnebrikken for alle som måtte undre seg over konklusjonen min.

Dermed våknet jeg til sans og samling, slapp jubelen løs og spredte det glade budskapet ut over landet. Samtidig kjørte jeg som et piska skinn i fuglens fluktretning. Etter å ha lett en stund, vendte jeg bilen mot Borhaug for lemping av bøkene, før jeg satte kursen nordover for en familiehelg på en favorittlokalitet, Stråholmen utenfor Kragerø. Og der, allerede dagen etter, fikk jeg på ny uttelling for min nye feltstrategi: Mens pikene badet i sommersolen og jeg satt i fluktstol på stranden med utstyret parat, fikk jeg med nød og neppe dokumentert en hurtig overtrekkende 2k steppehauk. At det nye utstyret med tilhørende ny felttaktikk skulle gi så snarlig og god uttelling er ganske utrolig, men ikke desto mindre nøyaktig som jeg hadde håpet og drømt om.

Fra før av foreligger ett godkjent funn av rødfalk i Norge: en 2k hann funnet død på reketråler ved Hopendjupet ved Svalbard 25. juli 1996. Det foreligger også underkjente funn, og et tidligere funn er under behandling, fra Hå kommune, Rogaland i slutten av april 2011.

[Til artikkeloversikt]