I nattens mulm og mørke..

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Men denne debatten startet med en kritikk av et ringmerkingsforsøk, der både Buertange og du trekker motivene til noen navngitte biologer/ringermerkere i tvil. Uten saklig grunn, etter mitt skjønn.

Nå fremkommer det jo at den planlagte ringmerkingen var i et naturreservat. Jeg vet ikke om nødvendig dispensasjon er innhentet, men det er jo ingenting som tyder på det. Alle ringmerkere skal jo respektere regelverket, men det er kanskje spesielt viktig at etablerte forskningsinstitusjoner går foran med et godt eksempel.

Det finnes både gode og dårlige intensjoner for å fange inn en sjelden fugl i mine øyne. Kanskje var intensjonen god i dette tilfellet, men hvor viktig var i såfall denne blodprøven? Har de ikke DNA profil av busksanger fra før? Har de ikke fått blod fra busksanger(e) fra Utsira? Tok de ikke blod fra de nevnte hekkefuglene fra Kallaksjøen i fjor? Finnes det ikke tilstrekkelig med DNA profiler på busksanger fra utlandet? Hvor mange DNA profiler trenger de egentlig for hver art? Mange spørsmål som gjør det vanskelig å vurdere hvor nødvendig denne konkrete innfangingen egentlig var.

Selv om vi er enige i at ingen eier en vill fugl mener jeg fortsatt at det er finnerens fortjeneste at fuglen ble oppdaget og velvilje om han/hun informerer andre om funnet. Da synes jeg faktisk det er respektløst og frekt om man tar seg til rette uten å diskutere en eventuell innfanging med finneren. Jeg mener faktisk at ringmerkere bør respektere finnerens synspunkt med mindre det er eksepsjonelle forhold som tilsier noe annet.

Dessuten tror jeg fortsatt unødig fotopressing, overdreven bruk av lyd og innfanging av en sjelden fugl øker sjansen for at fuglen forsvinner og at en eventuell hekking kan spoleres. Man kan ikke uten videre sammenligne erfaringer fra vanlige arter i etablerte hekkeområder/territorier med sjeldne arter i nyetablerte områder. Man kan f.eks forvente at individer i ytterkanten av et normalt utbredelsesområde ofte består av unge, uerfarne hanner uten sterk tilknytning til det nye området. Da skal det normalt mindre til før de forlater et område. Dersom det er slik at en art er i ferd med å etablere seg i et nytt område mener jeg det er desto viktigere å være ekstra forsiktig mhp forstyrrelse. Det er jo flere indisier de siste årene på at busksanger kan være i ferd med å etablere seg som en hekkefugl i Norge (kanskje vi er i ferd med å få en lignende utvikling som hos myrsanger i Norge?).

siden innfanging av en busksanger for ringmerking i prinsippet ikke skiller seg i fra innfanging av den løvsangeren som sikkert satt like i nærheten.

Men hvordan skal man da tolke §1.2.2. i Ringmerkerens Håndbok (s.13): "Tillatelse til målbevisst fangst for ringmerking av sjeldne, sårbare eller truede arter kan bare gis i spesielle tilfeller hvor virksomheten inngår som en del av et vitenskapelig prosjekt e.l. og som er godkjent av Ringmerkingsrådet". Går ut fra at man har tatt med sjeldne arter av en god grunn. Jeg tolker denne paragrafen som at Ringmerkingssentralen skiller mellom vanlige og sjeldne arter.

fordi raritetene skal være forbeholdt krysserne

Nå er det vel slik at de aller fleste fugleinteresserte synes det er litt ekstra kjekt å få med seg en og annen sjelden fugl. Selv du Alf Tore har vel fått med deg en hel del sjeldenheter på Jæren. Jeg vil heller si at rariteter bør så langt som mulig være tilgjengelig for alle fugleinteresserte. Det handler både om kryssing, naturglede og fellesskap. Unødig fotopressing og jaging med mistnett tror jeg dessverre ofte handler om egosentriske motiver og ikke respekt for fellesskapet.

Mvh,
Vegard

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Det er ingen som er uenig i at innfanging ikke skal finne sted i et verneområde, det er et brudd på forskriften og vernereglene. Det skrev jeg i mitt første innlegg. Og så diskuterte vi videre i forhold til prinsippene rundt innfanging av sjeldne arter (gitt at de sitter "lovlig" til) og hvor vidt man skal måtte be oppdageren og lov. Noe man selvsagt ikke kan kreve verken i regi av "lov av opphavsrett" (regner med at det var en spøk?) eller andre lover. Jeg synes det blir absurd å hevde noe som helst "eierskap" til selve fuglen, opplevelsen eller hva andre har rett til å foreta seg, men jeg skjønner at andre har en annen oppfatning.

Et viktig poeng er uansett at verken Bunes, Buertange eller andre har noe med å sette seg til doms over hvor vidt andre har en legitim grunn til å fange inn en fugl. Det er ikke "din" fugl, du har ikke rett til å fungere som en moralsk overdommer i forhold til hva som grunn godt nok til å fange inn en fugl, så lenge regelverket blir fulgt. I kryssermiljøet er det et overordnet mål at fuglen skal være tilgjengelig for kryssere/fuglekikkere. I diskusjonen fra 2009 om busksangeren fra Starene skriver Vegard:

"Jeg synes også det er gøy å studere sjeldne fugler i hånd og ser derfor ikke at det er negativt i seg selv, men gitt risikoen for at en syngende nattsanger forsvinner synes jeg dette er et svært egoistisk argument for å fange den inn. Derfor er jeg enig i at man ut fra dette argumentet ihvertfall bør vente noen dager før den fanges inn."

Det er altså OK å fange den etter noen dager. Hensynet til krysserne virker mao å gå foran hensynet til fuglen.

Jeg har fulgt med på de debattene som har berørt ringmerking av uvanlige arter de siste årene, både innfanging av sjeldne arter (f.eks. syngende nattsangere) og sjeldenheter som fanges på fuglestasjoner eller andre faste ringmerkingsplasser.

Argumentasjonen fra krysserhold (med "Kryssere" mener jeg ikke alle kryssere, men de som har ytret seg i disse diskusjonene) kan oppsummeres omtrent slik:

-Sjeldne fugler skal ikke fanges, det er tvilsom moral
(faglige motiver bli avvist som vikarierende motiver)

-Og hvis man ønsker/har behov for å fange, så må man be oppdager om lov. Og aller helst vente noen dager, så alle krysserne kan krysse ferdig. Da er det mindre problematisk å fange fuglen.

-Hvis noen fanger en sjelden fugl på en fuglestasjon, så forventer man at den blir holdt og fremvist for kryssere som kommer ilende fra fjern og nær.

De aller mest iherdige har attpåtil prøvd å stenge ned ringmerkingen på Utsira. Men står gjerne først i køen for å ta gode portrettbilder når "bomben" er fanget i Søre Merkeskogen.

Så, kort oppsummert - meningene som mange kryssere fremfører om dette temaet stinker av en solid dose dobbeltmoral. I tillegg blir "faremomentene" ved å fange inn og merke en fugl overdramatisert i en grad som er helt usaklig.

Videre svar til Vegard om paragrefen på s. 13 i Ringmerkerens Håndbok:
Det er store deler av denne håndboken som er utdatert, særlig siden håndboka er fra 1991 og forskriften som regulerer ringmerking er fra 2003. Paragrafen du viser til knytter seg til en godkjenningsprosedyre i Ringmerkingsrådet. Dette rådet er for langst oppløst, og jeg anser denne paragrafen i retningslinjene for å være utdatert og uaktuell i forhold til dagens regelverk. En merker med A -lisens kan merke alle arter, med "Forbud og unntak" nevnt på side 83-84.

I våre dager er det få av de raritetene som oppdages, som blir innfanget. Andelen var nok adskillig større før. Årsaken er nettopp slike argumenter som forfektes av Buertange og Bunes. I tillegg ødelegger visstnok en ring på foten for fotografene - en "forurensning" av bildet. Alt sammen er argumenter som ikke har noen med faglighet å gjøre, men mer hensynet til kryssere og fotografer. Dessverre har disse holdningene tippet så langt over at det i en del tilfeller svekker seriøsiteten i hele feltornitologien. I fjor holdt en blek Hippolais seg ved Malaneset i Klepp i flere dager, til slutt bestemt til ramasanger. Dette er trolig den vanskeligste ID-problematikken som finnes i vår del av verden. Til tross for at fuglen holdt seg på et lite område i lang tid, og at viktige karakterer kun kan avgjøres i hånd, ble det ikke gjort noe forsøk på å fange fuglen for å få en bedre dokumentasjon. Fuglen satt 4 steinkast unna Revtangen OS, men vi ble aldri anmodet om hjelp til innfanging. Og vi tilbød det heller ikke, siden et slikt forslag trolig hadde blitt avfeid med at vi hadde hatt "vikarierende motiver". Men jobben som ble gjort i felt med å dokumentere denne fuglen, hadde definitivt hatt et forbedringspotensial.

Mvh,

Alf Tore

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Et viktig poeng er uansett at verken Bunes, Buertange eller andre har noe med å sette seg til doms over hvor vidt andre har en legitim grunn til å fange inn en fugl.

Som ringmerker / biolog / naturinteressert har man selvsagt full legitimitet til å ha en mening om konkrete ringmerkingsaktiviteter på lik linje med Mjøs. Og selv om Mjøs sitter på ringmerkingssentralen må han faktisk akseptere at det finnes ulike legitime syn på ringmerkingsaktiviteter, også blant ringmerkere. Eller mener Mjøs at det kun er han og hans likesinnede som har rett til å mene noe om slike saker?

Det er altså OK å fange den etter noen dager. Hensynet til krysserne virker mao å gå foran hensynet til fuglen.

Nei, hensynet til den allmenne fuglekikker går foran hensynet til en enkelt ringmerker under mange omstendigheter. I motsetning til Mjøs som åpenbart mener at en ringmerker kan gi blaffen i sine omgivelser og kjøre på så lenge han/hun finner det hensiktsmessig og innenfor lovverket.

Det er vel bare å innse det åpenbare "faktum": De fleste "kryssere" liker å dele med andre i et harmonisk fellesskap, mens enkelte ringmerkere er egoister som primært tenker egen vinning

Mvh,
Vegard

Medlem siden: 14/07/2011 08:03:33 Innlegg: 1 Offline

Hei!

Mitt navn er Lars Erik Johannessen, og jeg jobber som tekniker ved Naturhistorisk Museum (NHM), Oslo. Det er jeg som er den tredje deltageren på den omtalte busksangerfangsten.

Jeg har ikke til hensikt å ta del i denne debatten som sådann, men ønsker å komme med et par oppklaringer. Som tidligere påpekt av Morten Hage var ikke Per Buertanges påstander eller sitater preget av for stor grad av korrekthet…

For det første: ”Utflukten” til Gjølsjøen var min ide, og de to andre som har blitt ”hengt ut” her med fullt navn deltok på denne etter invitasjon fra meg.

Videre vil jeg påpeke at det faktisk ikke ble gjennomført noe fangstforsøk, hverken på dette eller andre individer, denne natta.

At Gjølsjøen er et naturreservat forhindrer ikke nødvendigvis fangst i hele området; siden reservatgrensa går såvidt inn på land i det aktuelle området er det sannsynlig at det ville være mulig å fange denne busksangeren uten å måtte bevege seg inn i reservatet.
For øvrig prøver vi (vår forskningsgruppe ved NHM) generelt å unngå fangst av fugler i reservater. Dette både for å unngå unødige søknadsprosedyrer, men ikke minst for å respektere nettopp den fredningen som gjelder i slike områder.

Årsaken til vårt fangstforsøk finnes verken i ”personlig tilfredsstillelse”, ”ringmerkingskryss” eller ”plukkfangst av sjeldenheter”, men derimot i et prosjekt vår forskningsgruppe har på gang på Acrocephalus-sangere.
Dette springer ut fra den av Buertange omtalte hekkingen av busksanger (men hvor den antatte hannen synger som en rørsanger) ved Kallaksjøen (som finner/fant sted i år, ikke i fjor som han skrev), samt observasjoner av en mistenkt rør-/myrsanger-hybrid ved Østensjøvannet i Oslo nylig. Siden det i begge disse tilfellene er mistanke om hybrider mellom arter innen Acrocephalus-slekten, ønsker vi å undersøke disse fuglene genetisk for å avsløre deres artstilhørighet. Vi har tidligere foretatt en lignende undersøkelse av en myr-/sivsangerhybrid; sammendraget av resultatene kan leses her:
http://www.springerlink.com/content/a714166320257x6x/

I denne forbindelse er vi avhengige av et antall individer av de antatt involverte artene (busk-, rør- og myrsanger) som et referansegrunnlag for våre analyser. Dette har vi allerede i vår DNA-samling for myr- og rørsanger, men av busksanger har vi kun et fåtall prøver. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på å få tak i noen flere busksangere for å bedre dette sammenligningsgrunnlaget.

Årsaken til at hekkingen ved Kallaksjøen ikke er offentliggjort enda er dels at vi ikke er sikre på artstilhørigheten til de involverte fuglene, og dels at vi nettopp ikke ønsker unødig oppmerksomhet rundt hekkingen. Hadde det vært snakk om en syngende busksanger ville vi trolig ha stilt oss annerledes til dette, men all den tid det ”kun” er snakk om en hunn som ligger på reir kan vi ikke se at dette kan – eller bør – være av interesse for andre fuglefolk å oppsøke.

Vennlig hilsen
Lars Erik Johannessen

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Javisst mener jeg at man kan gi blaffen! Ikke i sine omgivelser, men i personer som mener de har eierrettigheter i en vill fugl. Bunes fortsetter å argumentere som om et fangstforsøk er ensbetydende med at man ødelegger for alle andre enn seg selv, fuglen inkludert. Jeg har prøvd å formidle saklig info om at det er minimal grunn til å frykte at en fugl blir skremt fra plassen, selv om den blir ringmerket. Ergo burde krysserne kunne nyte fuglen uavhengig av om den er blitt merket eller ei. Men klart, noen elsker jo å problematisere alt mulig......

Takk til Lars Erik for en saklig redegjørelse for at det forelå et seriøst forskningsmessig behov for å fange inn denne busksangeren, og for å avklare at ingen reservatgrenser var krenket og at man heller ikke hadde intensjoner om å "forbryte" seg. Etter dette mener jeg at både Buertange og Bunes skylder Johannesen & co sine uforbeholdne unnskyldninger.

Mvh,

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 08/07/2011 05:54:56 Innlegg: 3 Offline

Alf Tore Mjøs,
du er jaggu litt av et kasus. I ditt siste innspill starter du med å gi legitimitet til det "å gi blaffen" i personer som mener noe annet enn deg selv, men avslutter det selsamme innspillet med med å oppfordre nettopp disse til å be om unnskyldning?! Sånn passe inkonsekvent, ikke sant? For hva får deg til å tro at jeg da ikke vil velge den metoden du selv oppfordrer til, nemlig å gi blaffen i hva du mener?

Når det gjelder Lars Erik Johannessens "oppklaring", så er det jo lett å pynte på ting i ettertid.
Min fremstilling av det som skjedde er korrekt, og blir ei heller imøtegått på noen måte i Johannessen innlegg.
Når det ikke ble gjennomført noen fangst denne natten, så skyldes det selvfølgelig situasjonen som oppstod - da vi var 4 stk som ikke satte veldig pris på å bli frarøvet den opplevelsen det er å høre en busksanger, og vi gav da også klart utrykk for dette. I alle fall et par av oss.
Angående utspillet om at fuglen(e) (først) skulle lokkes ut av reservatet og fanges utenfor, så tolker jeg det dithen at det ikke på forhånd var hentet inn tillatelse til å ta seg inn i reservatet. At dette utsagnet nå kommer i ettertid, blir kun som en hypotese å regne - INGEN vet hvor fuglen ville blitt forsøkt fanget om ikke vi hadde vært der. "Vi skal fange fuglen, merke den og ta blodprøver" var det som ble sagt. Teknisk sett visste ikke engang disse karene hvor fuglen satt, de hadde jo kun min plott fra artsobs å forholde seg til. Den eksakte plassen var kun kjent av meg, Pedersen og Vedahl

Nevner bare dette, sett opp mot utsagnet om at fuglen først skulle bli forsøkt fanget utenfor..

Er det noen som har krav på unnskyldning her, så er det min kone og jeg. Vi ble - som nevnt - frarøvet opplevelsen av å kunne få høre en busksanger som satt såpass nær vei at selv min p.t. beinopererte og ikke-mobile fru ville fått en flott førsteopplevelse av arten.
Og dette var også den første busksangeren jeg har funnet på egen hånd, etter 15 år med intense nattrunder gjennom mai, juni og juli i (mitt) Indre Østfold.
Så mye har en altså igjen for å slite baken av seg i ett ikke altfor fuglerikt område. Folk som uanmeldt dukker opp med nett, masse pepper fra ett sted der borte i vest ..og ikke minst; Krav om å be om UNNSKYLDNING?!

Nei, jeg gjentar: Spill med åpne kort!! Informer de rette instanser a la forvaltere av naturreservater (Fylkesmannens miljøavdeling), informer NOF og Artsdatabanken om at det foregår et prosjekt på utvalgte arter og ikke minst; INFORMER den som har gjort jobben og funnet det som faller inn under de aktuelle prosjektene som pågår.
Ikke gjør som enkelte oppfordrer til, ikke "gi blaffen" i hva andre mener. Samarbeid er vel et nøkkelord for driftig kartlegging og naturforvaltning, er det ikke?
Hvis hver og en av oss skulle fulgt denne "gi blaffen"-linjen, så tror jeg neppe det hadde gynnet mangfoldet her til lands!!

Noe mer har ikke jeg å si. Fuglen er borte og det er vel p.t. også motivasjonen til videre feltaktivitet. Godt det er mange andre oppegående ornitologer her i Indre Østfold, da..

Mvh
Per Buertange

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Hei Per!

JEG er et kasus? Det er du som hevder at det å observere en fugl er som et åndsverk å regne, og at man deretter må spørre deg om tillatelse for å ta en blodprøve av fuglen.........

Du har også gitt klart uttrykk for at du ville sagt nei dersom du hadde blitt spurt. Det oser ikke akkurat av den samarbeidsånden du selv etterlyser. DERFOR hadde jeg valgt å droppe å kontakte deg dersom jeg i et hypotetisk tilfelle hadde hatt interesse av å nærme meg en fugl du hadde oppdaget. Din eietrang overgår jo alt det jeg tidligere har opplevt på den ornitologiske storscenen. Du har din oppfatning, jeg har min, og i en slik setting hadde jeg valgt å omgå din person. Det er en penere omskriving av "gi blaffen", dersom dette litt flåsete uttrykket har provosert noen så kan jeg bare beklage.

Men faktum er et du ikke eier verken den busksangeren eller andre rariteter du måtte snuble over, og jeg velger å forholde meg til det som er juridisk korrekt. Og det er at ringmerkingslisensen gir oss tillatelse til å fange denne fuglen om den er 1 meter utenfor reservatgrensene, og verken Fylkesmannens miljøvernavdeling, NOF eller Artsdatabanken har noe krav (eller interesse) av å bli informert om det. Hvorfor skal man i en travel hverdag måtte bruke tid på å informere tre instanser som ikke har noen som helst myndighet i saken uansett? Johannessens innlegg har forklart at i dette tilfellet foreligger det et forskningsmessig behov for å ta blodprøver av et fåtall busksangere. Du har ingen myndighet eller saklig grunn til å nekte dem å fange denne fuglen, og det foreligger heller ikke noen fornuftig grunn til å hevde at et fangstforsøk vil skremme fuglen bort. Likevel setter du deg over loven og kjefter og smeller på seriøse forskere som er ute for å gjøre en jobb. Jo, du burde DEFINITIVT be om unnskyldning til dem du skjelte ut ved Gjølsjøen en mørk natt.

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Flott at Lars Erik kommer med sin versjon av saken. Greit å høre fra begge sider. Det viser jo at motivene sikkert var edle selv om fremgangsmåten nok var klønete. Du bør selvsagt snakke med observatøren(e) neste gang.

Nå er jo denne tråden egentlig todelt.

1. Episoden på Gjølsjøen
2. Innfanging av sjeldne fugler generelt

Selv om det er en viss overlapp av tema her virker det som at Alf Tore ikke evner å skille mellom disse to. Nå kan ikke jeg se at mine innleggg kvalifiserer til noen form for unnskyldning. Kanskje bortsett fra ett av de første innleggene hvor jeg overså at det var snakk om å ta en blodprøve. Men det er fantastisk å se hvordan man konsekvent blir tillagt meninger og påstander som i stor grad er tatt ut av luften (se f.eks et tidligere innlegg med diverse sitater). Kan nesten virke som Alf Tore feiltolker bevisst for å vinne poenger. Jeg venter herved en uforbeholden unnskyldning fra Alf Tore for dette.

Hilsen en ventende Vegard Bunes

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Og mens jeg venter.....

Alf Tore Mjøs som representant for Museum Stavanger og Ringmerkingssentralen ser ut til å mene at ingen har noen som helst eierforhold til en vill fugl (ja unntatt de fuglene som oppholder seg på Revtangen OS går jeg ut fra...) eller er berettiget å mene noe om hva slags forstyrrelser som er ok, bortsett fra han selv og likesinnede ringmerkere. Denne "gi blaffen" mentaliteten som åpenbart råder hos Alf Tore tror jeg dessverre vil skade norsk ringmerking på sikt.

Forresten pussig at Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger for 20 år siden (dengang Stavanger Museum) hadde en paragraf (§1.2.2.) som krevde spesiell tillatelse for fangst av sjeldne fugler. Så forsvinner Ringmerkingsrådet, og da er det plutselig ikke så viktig... Betyr det at paragrafens innhold i sin tid var uten substans, eller er det dagens tolkning fra Ringmerkingssentralen som er uten substans?

Mvh,
Vegard

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Har jeg sagt at andre ikke har rett til å mene noe annet enn meg, Vegard? I mitt siste innlegg har jeg skrevet "Du har din oppfatning, jeg har min". Du er ikke så verst til å vri, vrenge og mistolke selv, så hvis du er i ferd med å slippe opp for argumenter annet enn å tillegge dine motdebattanter påstander om tvilsom debatteknikk, så synes jeg du skal legge bort tastaturet.

Vi har lover og forskrifter som regulerer hvordan en ringmerker skal oppføre seg i norsk natur. Det er særlig:

FOR 2003-03-14 nr 349: Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.

Dessuten kommer allemannsretten inn og setter grenser for hva man kan og ikke kan gjøre i naturen.

Og selvsagt skal man rette seg etter hvor reservatgrensene går

Det er lovgrunnlaget, og så kommer forholdet til "sine omgivelser". Jeg har ingenting i mot at ringmerkere er høflige og tar kontakt med finner, f.eks. for å invitere dem med hvis en skal gjøre et fangstforsøk. Men denne debatten har jo vist med all tydelighet at man risikerer å få et negativt svar, og hva gjør man da? Så lenge man har lovverket på sin side så mener jeg at det er helt OK å gjennomføre fangstforsøket uansett.

FORDI:

1. Finner eier ikke fuglen (ingen eier fuglen)
2. Det er ingen grunn til å anta at et ringmerkingsforsøk skremmer bort fuglen

Bunes mener dette er egoisme fra ringmerkenes side (tar en sjanse på å tolke Bunes meninger igjen, denen er jeg nokså sikker på er korrekt). Jeg mener tvert i mot at egoismen er å finne i Bunes sin argumentasjon. Det burde ikke være noen problem for fuglekikkere å kose seg med en fugl i felt, selv om det er blitt ringmerket eller tatt en blodprøve av. Som det har vært gjort hundrevis av genger før.

Ringmerking skal foregå på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Jeg skrev innledningsvis at man kan "gi blaffen" i enkeltpersoners eietrang til en fugl, fordi jeg mener det er hinsides en hver fornuft at "jeg så den først, da har jeg førsterett osv". Det er en intern justis som kanskje fungerer bra en stund i barnehagen, men som en bør legge fra seg i voksen alder. Det er farlig å bruke ord og uttrykk i en debatt med Bunes, han ønsker nå å tillegge meg en generell "gi blaffen"-mentalitet. Jeg kan forsikre om at ingen på ringmerkingssentralen har en "gi blaffen" mentalitet til hvordan ringmerking utøves som håndverk.

Det som imidlertid vil skade norsk ringmerking på sikt, er nettopp slike holdninger som Buertange og Bunes forfekter. Ved hjelp av "krysserjustisen" sin ønsker de å hindre ringmerkere og forskere å gjøre SIN jobb, til tross for at begge typer virksomheter greit burde kunne forenes.

Og hvis du venter på et svar angående den avsporingen du prøver å få til ved å pirke i publiseringspraksisen på Revtangen OS, så får du ikke det. Det handler om eierrettigheter og retten til å kontrollere publisering av innsamlede data fra en forskningsstasjon, og er totalt irrelevant i denne debatten. Nå er det min tur til å surmule over Bunes sin skammelige debatteknikk....fysjom.

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 05/03/2009 22:45:53 Innlegg: 62 Offline

Ingen eier selvsagt en vill fugl i norsk natur, og jeg har heller ikke tolket det slik at Buertange har hevdet eierskap til busksangeren ved Gjølsjøen. Jeg tror dette ganske enkelt dreier seg om føelser og å ta hensyn - eller ikke.

Selv har jeg et ganske avslappet forhold til ringmerking, så lenge det foregår i nogenlunde ordnede former. Tilfeldig fangst (altså ikke godt planlagte forskningsprosjekter) av sjeldne arter er dog en form for ringmerking som ofte gir meg en særdeles dårlig smak i munnen og som til tider provoserer meg. Av flere årsaker. For det første mister en fugl i mine øyne litt av sin "magi" så snart den har en ring på benet. For det andre foretrekker jeg naturopplevelser der fugler i minst mulig grad blir forstyrret, især gjelder dette hekkende individer. Innfanging av individer med hekkeadferd blir for meg, helt uavhengig av de konsekvenser det reelt sett har, en grov forstyrrelse jeg sterkt misliker. Mitt siste ankepunkt mot tilfeldig merking er den habitatødeleggelse dette av og til medfører ved at vegetasjon trampes ned og fjernes for at fangstutstyr skal kunne rigges til. Alt sammen helt subjektive synspunkter, drevet av de føelser jeg har rundt dette og jeg forventer ikke av noen å være enig i dette.

Men med dette kommer vi tilbake til utgangspunktet i diskusjonen: Hvis jeg er så heldig å finne en sjelden art som sitter og synger et sted, bør da ringmerkere ta hensyn til meg og mine synspunkter og la være å merke fuglen? Bør kanskje ringmerkingssentralen ha en uttalt formening om hvordan dette bør håndteres? Jeg mener helt klart at ringmerkingssentralen, som ansvarlig instans og utsteder av lisenser, bør ha etiske retningslinjer som sier noe om dette. Når jeg leser Alf Tore Mjøs sin argmentasjon så virker det også at slik er tilfelle, men dessverre ved at det oppfordres til en "gi blaffen"-holdning ovenfor de som måtte ha innvendinger mot merking.

Så målet helliger tydeligvis midlet, og så lenge man kan argumentere med tungtveiende ord som "forskning", "lisens", "kunnskap" og "jobb" så kan man tydeligvis med den beste samvittighet tillate seg hva som helst (innenfor lovverket selvsagt). Jeg er dog ikke så sikker på at dette gagner ringmerkingen og dens anseelse. Dersom folk, av helt forståelige grunner, slutter å rapportere sjeldne arter av frykt for hensynsløse ringmerkere vil alle tape på dette både i form av opplevelser og kunnskap.

En annen ting som ringmerkere bør reflektere noe mer rundt er viktigheten av å merke disse få individene vi tross alt snakker om. Ja, man kan alltid si at man ved å ringmerke kan erverve seg ny kunnskap om art og individ, men er denne kunnskapen potensielt så viktig at man ikke kan la være å merke de? Var det for eksempel så betydningsfullt at man i sin tid, gjennom ringmerking, fant ut at sørnattergalen på Mølen var et returnerende individ (dette er ikke ment som kritikk av at denne fuglen ble merket)? Eller var det heller som litt artig kuriosa å regne? Jeg skal ikke være den som gjør meg til dommer for det, men jeg synes spørsmålet er viktig å stille seg. For ingen ringmerker har til nå innrømmet at hovedmotivasjonen er personlig tilfredsstillelse av å holde en sjelden fugl i hånda..

Mvh,
Øyvind Hagen

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Et par klargjørende kommentarer til Hagens innlegg:

Det er IKKE ringmerkingssentralen/Museum Stavanger som er ansvarlig for lisensiering og regelverk. Det er kun DN som har myndighet til å utstede lisenser. Det er også DN som har myndighet til å innføre særbestemmelser eller begrensninger i forhold til enkeltarter.

Museum Stavanger har ansvaret for den praktiske driften av sentralen og håndteringen av ringmerkingsdata. I mine innlegg har jeg prøvd å redegjøre for hva lovverket gir ringmerkerne lov til, og ikke lov til. Jeg har innledningsvis gitt uttrykk for i hvilken situasjon jeg ville "gitt blaffen", og det er i en konfrontasjon av den typen som Buertange beskriver i sitt første innlegg. Han har ikke loven på sin side, og gir seg likevel til å skjelle ut en gruppe forskere som har et legitimt behov for å fange inn en fugl. Det er ikke rimelig å forlange av en forskningsgruppe at de skal ut og finne "sin egen" busksanger i konkurranse med en haug fuglekikkere som leiter nattsangere, og jeg mener kryssermiljøet må tolerere at det finnes forskere/ringmerkere som har kryssende interesser.

Så, hvis jeg nå kan slippe å se flere motdebattanter som på usaklig vis vil tillegge meg en generell "gi blaffen" mentalitet, så hadde det vært fint. Les debatten, ikke bare heng dere på i hylekoret.

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 05/03/2009 22:45:53 Innlegg: 62 Offline

Om du var litt mindre sinna Alf Tore, hadde du kanskje hatt lettere for å ta til deg hva jeg faktisk skrev. Dersom du gjør et nytt forsøk vil du kanskje oppdage at jeg på ingen måte diskuterer hva som er nedfelt i skrevne lover og regler og jeg tillegger deg heller ikke en generell "gi-blaffen"-holding til lovverket som sådan. At jeg ikke har helt på stell hvem som er ansvarlig myndighet har du nok rett i, men det er heller ikke så vesentlig i det jeg skriver.

Det jeg snakker om er hensyn til andre personer og å vise litt respekt for andres meninger. For eksempel ved å la være å ringmerke en fugl dersom det er innvendinger (og da ikke lovmessige) mot dette. Jeg er faktisk av den oppfatning at man bør kunne vise litt respekt ovenfor personen som har funnet og valgt å dele informasjonen med andre. Og her bekrefter du i ditt siste innlegg på en usedvanlig klar måte din "gi-blaffen"-holdning ovenfor dine meningsopponenter. Det er visst bare å vifte med ringmerkingslisensen under nesa på de og albue seg frem. Ser virkelig du og ringmerkingsmiljøet selv seg tjent med en slik fremferd?

Også stiller jeg spørsmålet om viktigheten (kunnskapen vi potensielt kan erverve oss) ved å få satt ring på sjeldne arter, da spesielt individer med hekkeadferd. Er det så viktig at vi ikke kan koste på oss å la være en gang imellom?

Mvh,
Øyvind Hagen

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Hei igjen Øivind.

Jeg er ikke sinna, men litt oppgitt over holdningene i "kryssermiljøet. Og jeg har lest hva du skriver. Du foretrekker din opplevelse av fuglen uten en ring om foten. Helt greit. Nå er det faktisk slik at de aller fleste sjeldenheter aldri blir fanget og merket. Så jeg vil si vi "lar vær en gang i mellom" og vel så det.

Hva vi kan lære av ringmerking kommer jo helt an på hvilke datra man samler inn, og om fuglen blir registrert/kontrollert igjen. I det konkrete tilfellet vi diskuterer her, vil jeg si at behovet for å fange inn et antall busksangere er legitimt og godt begrunnet. Er du uenig i det?

Innvendinger mot innfanging og merking/prøvetaking er visst utbredt i kryssermiljøet, kan det virke som. Det er i alle fall ingen som gir uttrykk for at det er OK, de tre som har skrevet inn hittil har alle vært negative. Alle begrunner det med hensyn og respekt for andres meninger. Vel, hvor er respekten for andres meninger i kryssermiljøet da? Det er hittil ingen som har gitt uttrykk for at forskningsmessige behov kan gå foran kryssernes interesser i gitte situasjoner. Det er liten forståelse for at det finnes forskere som har en jobb å gjøre, og at de faktiske er pent nødt til å fange inn noen busksangere for å få de datene de trenger for å utføre arbeidet sitt. Når de trenger data fra mer enn en fugl, så er det begrenset hvor mange busksangere de kan tillate seg å ignorere før de ikke får de dataene de trenger.

Den ringmerkerhetsen som kommer til uttrykk i kryssermiljøet kommer bare til å føre til mindre åpenhet i miljøet. Begge veier. Hvem gidder i risikere å bli kjeftet huden full for å fange en uvanlig art? Dersom jeg heretter skulle snuble over en uvanlig fugl som jeg vurderer å merke, så kommer jeg neppe til å informere noen om fuglen FØR den har fått ring i alle fall. Og kanskje ikke etter heller, ingen vits å risikere å bli kjeftet opp fordi noen fikk ødelagt opplevelsen av at den hedde en ring om beinet.

Jeg har tenkt å avslutte dette innlegget med å oppsummere det som skjedde siste gangen en virkelig sjelden fugl ble oppdaget i forbindelse med ringmerking på Revtangen OS. Det har bl.a. relevans i forhold til påstander om vår "gi blaffen" holdning, og Øivind Hagens bekymringer om at fangstforsøk fra ringmerkere skal rasere terrenget.

I juli 2008 ble det oppdaget en beringsnipe på Revtangen (første og hittil eneste funn i Norge), mens vi hadde rusene ute og drev med vaderfangst. Den gangen avslutte vi fangsten umiddelbart, trakk alle bort fra stranden og sendte ut melding om fuglen. Den holdt seg hele helga, og mange blide kryssere fra fjern og nær fikk en fin opplevelse. De som til slutt IKKE klarte å holde seg unna stranden, var selvsagt krysserne/fotografene. Etter en helg med et stort antall skådere på plassen, var det dessuten betydelige tråkkskader i plantefredningsområdet pga all trafikken av skådere/kryssere. Jeg tør påstå at vi den gangen strakk oss LANGT for at feltornitologene skulle få sine opplevelser. Vi ofret to fangstdager i en periode med god fangst, og beringsnipa hedde nesten garantert blitt fanget dersom vi hadde fortsatt med rusene. Ikke at det er viktig, men de 100 voksne myrsnipene vi gikk glipp av var mer verdifulle.

Neste gang noe slikt inntreffer, så kommer vi ikke til å plukke inn rusene og avbryte fangsten. Og jeg regner med at krysserne respekterer MINE meninger om den saken, nemlig at det er viktigere for oss å få jobben (ringmerkingen) gjort enn at dere får et nytt kryss.

Mvh,

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 05/03/2009 22:45:53 Innlegg: 62 Offline

I starten av mitt første innlegg skrev jeg ingenting negativt om ringmerking generelt, det jeg stilte meg kritisk til var tilfeldig fangst (noe jeg også da markerte med fet skrift) og da spesielt av fugler med hekkeadferd (noe jeg gjentok i mitt forrige innlegg). Jeg kan med en gang berolige deg med at jeg ikke anser ringmerkingsaktiviteten ved Revtangen OS å høre innunder tilfeldig fangst. At beringsnipa fremviste hekkeadferd på Revtangen er også noe jeg vil trekke i tvil

All honnør for at dere la til rette for at andre fuglefolk skulle få oppleve den sjeldne snipa. At dere opplevde dårlig oppførsel i forbindelse med dette er beklagelig, men det har da ingenting å gjøre med det jeg diskuterer med deg her (utover at du ynder å putte folk i båser, og jeg registrerer at jeg selv har havnet i kategorien krysser).

Jeg skrev videre at planlagte forskningsprosjekter heller ikke faller inn under det jeg definerer som tilfeldig fangst. Ønsket om å fange inn busksangeren ved Gjølsjøen var i utgangspunktet greit nok, MEN jeg synes faktisk disse forskerne kunne tatt seg bryet med å informere finneren på forhånd. Ikke fordi finneren eier fuglen, men fordi han valgte å dele informasjon som disse forskerne planla å benytte seg av. Er det for mye å forlange? Og hva om de fikk nei sier du kanskje da - vel det får vi aldri vite nå men generelt har jeg erfart at det kommer mye positivt ut av å snakke med folk..

Men som sagt: Noe korstog mot ringmerking er jeg ikke ute på, men tilfeldig fangst av sjeldne arter med hekkeadferd og måten det ofte bedrives på har jeg innvendinger mot.

Mvh,
Øyvind Hagen