Kryssing - for en hver pris

Medlem siden: 28/12/2013 20:12:05 Innlegg: 9 Offline

Godt nytt år alle sammen!

Så nytter jeg anledningen til å innvitere Egil i bilen min til helgen da jeg har et ledig sete for å "hilse" på "guttataen" dersom den skulle være fit for "fight" Så får alle ha meg unnskyldt for at jeg skrev innripen istedenfor inngripen som jeg selvfølgelig skulle ha gjort

Jeg har faktisk opplevd langt mer opprivende beskrivelser av meg selv enn som "teit og skivebom" tidligere...så muligens at et fremskritt er på gang

NB! Muligens at det ikke var nødvendig å nevne "nettkryssa" dine Egil i din siste kommentar, jeg hadde jo håpet at du la merke til min parentes med (respekt)......jeg mente det faktisk!!!!

Medlem siden: 28/12/2013 20:12:05 Innlegg: 9 Offline

....og så beklager jeg at småskrikeørnen ikke ble godkjent av NSKF, eller hva nå det enn var, men som du beskriver så er noe positivt på gang og mange er enig med deg ... men faktisk så er mange med meg enig med meg i det som jeg argumenterer for....hmmm Uansett hvordan dette går Egil så må du være enig i at "motparten" har satt sine spor, og selv om utgangspunktet ikke var å labbe for hardt inn i et sensitivt område...så finnes det fotavtrykk....

))

Lenge leve ugler og (burugler) og i særdeleshet Tårnugler!!!!!!!

Medlem siden: 21/03/2009 18:39:19 Innlegg: 11 Offline

Jeg startet og det er vel tide på å avrunde (for min del) før nye årskryss er på agendaen

Uglesaken var for meg egentlig langt på vei et vikarierende motiv, men likevel en utløsende faktor for å få stille noen mer grunnleggende spørsmål.
Etter min mening er det en del mangler i fuglekikkermiljøet bl.a. en kontinuerlig debatt i det offentlige rom. Når det går lang tid uten debatt kan mange lage egne regler og definisjoner. Så driver folk sin «virksomhet» i god tro helt til noen som i denne debatten, påpeker at «måten du driver er ikke etter boka». Så er det selvfølgelig noen som takler slike reaksjoner bedre enn andre.

Kryssermiljøet på landsplan et på størrelse med en middels stor frimenighet og vi er langt på vei samtlige gode kompiser. Er miljøet så lite og båndene så nære at vi ikke våger å stille konstruktive krisitiske spørsmål? I slike «menigheter» kan det dessuten ofte være vanskelig å skille sak og person og jeg føler at det «dann og vann» kan være tilfelle hos oss også.

Ønske om et nytt kryss er stort hos de aller fleste og den kritiske sansen virker ikke sjeldent til å være minimal. Hvem våger f.eks. å fortelle sidemannen/kvinnen på turen at:

«Denne fuglen kan du umulig ha sett spesielt godt. I alle fall ikke godt nok for et kryss. Ja, tenk om jeg feilbestemte den. Du må jo selv se at det er den arten, ikke bare noen brune fjær og at jeg forteller deg hvilken fugl det var».

Det forekommer vel at enkelte nybegynnere merkelig raskt tror de er «verdensmestre» med dessverre liten evne til å innse at kunnskaper ervervet via fugleboka blir noe helt annet når de kommer ut og må ta hensyn til størrelse på fuglen, lyder, oppførsel, flukt, vær og vind osv.. Det er av og til påfallende å lese hva en person har registrert alene på ArtsObs når vedkommende er så svak i artsbestemming når han/hun er på tur med andre.

Dessuten virker det som noen tenker «bombe» med en gang de ser en fugl og kanskje er på en spennende lokalitet som Lista eller Utsira. Det er ikke unaturlig med store forventninger, men selv på disse lokalitetene er minst 99,9 % av fuglene svært som vanlige. Denne bombefikseringen gjelder som jeg har erfart defintivt ikke bare nybegynnere

Det er relatert til slike situasjoner jeg stiller spørsmålet: Hvordan er det med opplæring av nybegynnere, både ungdommer og voksne som starter med vår fantastiske hobby?
Vi skjønner i tidlige barneår og opponerer minimalt i utsagnet «Du skal ikke stjele». Dersom en leder i på lokallagsmøtet tordnet:
«Du skal ikke krysse en fugl i fangenskap, eller «Du kan ikke reise i en time og halvannen for å krysse en ringmerket fugl», eller «Alle fugler er i utgangspunktet helt vanlige og du må ikke tenke bombe hver gang du ser en fugl», .så var budene sånn. Det var ingen som hadde reist seg opp og motsagt det.
Selv om jeg påpeker enkelte «verdensmestre», mener jeg disse langt på vei er et resultat av hva de har sett, hørt og lært av oss som har vært aktive lenge.

Da jeg tidligere var leder i NOF-Haugaland tok jeg kun nybegynnere med på en ekskursjon og fortalte bl.a om «skikk og bruk» Sikkert noen som kunne kopiere og forbedre et slikt opplegg. Folk som er helt nye «på veien» er alltid enklere å forme enn de med noen år på baken.

På tampen: Er det noen av fotografene som påpeker til den nye hyperivrige med teleobjektiv at «Du kan ikke vente på fuglen så nær reiret. Den kommer ikke da og eggene blir kalde og sannsynligvis ødelagte».
Hvem av ringmerkerne er tøffe nok til å si når bestekompisen ringer og store forventninger føles i andre enden av telefonen: «Jeg må nok slippe fuglen før du kommer».

For all del. Jeg har sikkert mine svin på skogen. Jeg har nok vært for ivrig i fotosammenheng og jeg feilbestemmer nok jevnlig fugler. Relatert til feilbestemming innbiller jeg meg likevel, og tror, at fuglen er korrigert og korrekt bestemt før registreringen på ArtsObs blir gjort.

Godt nytt fugleår 2014

Medlem siden: 04/04/2009 19:09:52 Innlegg: 60 Offline

Vil bare kaste meg på her avslutningsvis og avklare en misforståelse fra BSE;

"Unnskyld meg, men anses normal ringmerkingsaktivitet å vare inntil 24 timer? Hvordan er DET mulig? Hvilke hensyn er det man da tar som tilsier at inntil 24 timer kan være nødvendig for å ringmerke en fugl?"

Det er selvsagt ikke slik at 24 timer er normal håndteringstid i ringmerkingsøyemed. EURING (det europeiske samarbeidsorganet for ringmerkingssentraler) har utarbeidte et felles kodesystem som er bygget inn i programvaren som brukes på de respektive nasjonale ringmerkingssentraler, for å lette kommunikasjonen mellom landene. 24 timers fangenskap eller transport mer enn 10 km er satt som (mer eller mindre tilfeldige) grenser for NÅR en fugl er å anse som manipulert, og dermed ikke lenger opptrer spontant. Dette er vesentlige opplysninger i vitenskpelig sammenheng, og merking under slike omstendigheter kodes derfor slik at data på en enkel måte kan selekteres bort dersom kun naturlige forekomster skal analyseres.

Ringmerking under normale omstendigheter berøver ikke fuglen friheten i mer enn en time, som er en tommelfingerregel for hvor lang håndteringstid man må akseptere dersom fangsten er god. Normalt vil et ikke bli reagert med "straffetiltak" dersom man inviterer interesserte til å se fuglen ved frislepp dersom de kan nå frem innen den tidsfristen. Å holde en fugl lenger enn nødvendig utelukkende med det for øyet å vise den frem for interesserte vil bli vurdert som et overtramp i forhold til det fritaket fra lovverket som en ringmerkinglisens gir. Ringmerkingssentralen er også kjent med ymse historier om lange "drag" på fangede fugler tilbake på 90-tallet. For å gjøre en ting helt klart: Hvis noe slikt inntraff i dag (twitch mellom Lista og Jæren på fanged fugler) ville det føre til umiddelbar inndragning av ringmerkingslisensen til vedkommnede merker(e) som holdt fuglen, og den ville ikke blitt returnert med det første.

Når det gjelder kryssing eller ikke kryssing av fangede fugler så vil jeg mene at fugler innfanget for ringmerking er kryssbare. Ikke bare fordi det har vært slik i 40 år (kryssinger ikke noe nytt, og det eksisterer faktisk en tradisjon (kall det rettspraksis om du vil)) som ikke bare kan ignoreres av nytenkende spirrevipper. Man kan jo tenke seg følgende situasjon: En ubestemt svartstrupe/sibirjernspurv blir oppdaget i merkeskauen på Utsira, men flyr rett i et nett før den kan bestemmes. Skal den da ikke kunne krysses? Det ville jo være helt åndssvakt.......

Alf Tore Mjøs

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Et lite tenkt eksempel for ettertanke til de som sårt ønsker å krysse burugler.

Det blir fanget en snøugle i Varanger. Den kan være skadet eller helt frisk. Spiller ingen rolle. Fuglen har flydd til Varanger av egen maskin, ja den kan til og med ha blitt klekket der. Man bestemmer seg for å ta den med til Kristiansand dyrepark. Der blir den holdt i bur til glede for store og små.

Synes dere det hadde vært helt greit og naturlig å reise til Kristiansand og krysse den der i sitt bur, f. eks etter 3 år? Den kom jo til landet spontant... Hva hvis man bestemte seg for å slippe den fri i området etter f. eks 5 år. Ville det da være greit å krysse den på Vest Agder fylkeslista di? Den har jo tross alt gjenvunnet sin frihet....

Regner med samtlige ville si nei takk.

God Nyttår fra Vegard

Medlem siden: 22/10/2009 12:41:49 Innlegg: 6 Offline

Vegard, eksemplet om snøugle er veldig ekstrem og kan ikke sammenlignes med tårnuglen. Hvis tårnuglen hadde overlevde og blitt sluppet så snart som mulig på samme sted hvor den hadde blitt fanget inn og hadde overlevde og oppført seg som en vill fugl igjen (mange betingelser her) ville den har blitt kryssbare for de fleste engelskmenn (ifølge UK 400 Club) og jeg tror i USA (se under avsnittet ”free”:
http://birding.about.com/od/birdingbasics/a/What-Birds-Count-On-A-Life-List.htm).

Forskjellen mellom snøuglen og tårnuglen (og begge er teoretisk nå at tårnugle er død) er at snøuglen har blitt holdt fanget lengre enn nødvendig og transportert til at annet sted og disse er 2 ganske vesentlige forskjeller.

At fuglen kan ikke ”krysses” når den er i rehabilitering (fangenskap) bør ikke være diskutabel og det er ikke ”tillatt” i andre land heller men kryssbarheten av fuglen hvis den er sluppet fri er uten tvil noe som kan diskuteres siden andre land med mye større kryssere miljø og krysse tradisjoner tillater det.

Et annet eksempel å tenke på er de snøuglene i USA som har blitt fangent på JFK flyplass og transport bort (istedenfor å skytte dem) til et tryggere sted. Under din definisjon av spontan tror jeg at sånne fugler er aldri kryssbare igjen etter at de er sluppet fri – jeg tviler på at de fleste amerikanere ville se på det slik.

Godt nyttår
Simon

Medlem siden: 06/03/2009 15:31:39 Innlegg: 101 Offline

Hei Simon,

Dersom dette er et ekstremt eksempel blir altså det avgjørende:

- Hvor mange dager har fuglen vært i fangenskap?
- Hvor mange km fra funnstedet fuglen er transportert?
- Hva er årsaken til at fuglen holdes i fangenskap (rehabilitering, fornøyelse, avl etc)?

Jeg kjenner ikke til retningslinjene i USA, men hva UK400 opererer med mener jeg som sagt er helt uinteressant da dette er en svært useriøs organisasjon.

Jeg synes fortsatt FOs retningslinjer er mest gjennomtenkt og konsekvent

Et annet aspekt hva gjelder spontanitet: Dverggås som antas å stamme fra den utsatte svenske avlspopulasjonen og som er preget på hvitkinngås skal fortsatt ikke regnes som spontane fugler. Av den grunn regnes de fleste dverggjess som påtreffes i sør Norge som ikke-spontane. Jeg mener fortsatt fugler som har vært holdt i fangenskap over en tid for evig og alltid har mistet kryssbarhet

Mvh,
Vegard