Innlegg av: BOT

Sigmar, man bør selvsagt ikke få edelkryss bare ved å korrigere andre - man må jo finne fuglen! Samtidig holder det ikke etter mitt skjønn å stå som finner for å innkassere edelkrysset - du må også ha identifisert den korrekt. Det er vel ganske logisk? Det er vel ikke særlig edelt å feilbestemme fuglen du har funnet?

Jeg hadde i hvert fall ikke vært særlig bekvem hvis vi hadde stått ved siden av hverandre og jeg hadde skreket "Se, Sigmar, en tårnseiler - det var jammen artig så sent på høsten, sikkert ny ekstremumsdato for kommunen, hurra!", hvorpå du hadde svart: "Nei, Bjørn Olav, det er en gråseiler, gratulerer med et velfortjent og ærefullt edelkryss."

Jeg hadde uomtvistelig sett fuglen først og derved formelt vært finneren, og du hadde vært en høyverdig (og vel så det) medobservatør. Men etter min mening burde ingen av oss få edelkryss.

Hadde jeg derimot sagt: "Sjekk, Sigmar, her kommer en seiler, den ser spennende ut", og vi etter litt jobbing med dokumentasjon, korrespondanse med eksperter, gjerne heftig diskusjon, og til slutt hadde konkludert med at det var en gråseiler (og den hadde blitt godkjent som det av NSKF), ville du trygt kunne gratulert meg med edelkrysset.

mvh

Bjørn Olav

Hei, du finner det meste av fuglelyder her:

http://www.xeno-canto.org/

Hvis du har nettleser på mobilen din, kan du bruke samme nettside til avspilling av lydfiler i felt.

Hvis du har iPhone, anbefaler jeg appen BirdGuide's Birds of Northern Europe, hvor du har fuglelyder, bilder og tekst fra den konsise utgaven av Birds of the Western Palearctic. Veldig bra, og med norske fuglenavn.

mvh

Bjørn Olav

Takk for gode og velbegrunnede tips! Disse må jeg gå gjennom i detalj og helst teste selv i butikk.

Arcteryx Theta SL Hybrid virker veldig lovende. Hvis ikke, ligger det nok an til at jeg må renonsere på noen kriterier, f.eks. knyttet til hette og/eller farge. Noen jakker virker også i overkant korte (f.eks. LEAF) - hadde ikke tenkt på det som et mulig kriterium.

Kanskje jeg også må gå ytterligere ned på kravet til vanntetthet, siden de fleste membran-produkter ikke har et ytterlag av børstet mikrofiber, noe som trolig må til for å gjøre en membran-jakke lydsvak. Det finnes nok et betydelig større utvalg hvis man kan gå for impregnert ull, bomull eller andre myke stoffer. For er det en ting jeg ikke kan fire nevneverdig på, så er det kravene til lydnivået.

Hører gjerne flere meninger og flere tips!

mvh

Bjørn Olav

Hvilken ytterjakke passer best til fuglekikking? Har i disse førjulstider søkt litt på tester av allværsjakker, skalljakker og jaktjakker, men ingen ser ut til helt å passe mine kriterier.

Min jakke skal funke greit året rundt, men optimalt under vandring på en forblåst utpost med lette regnbyger om høsten.

Mine kriterier er, i prioritert rekkefølge:
- Vindtett og tilnærmet vanntett. Det er tross alt det en jakke er til. En form for membran må vel da til.
- Lydløs! Eller i det minste svært lite svisj og knirkelyder, siden jeg skåder like aktivt med ørene som med øynene.
- Ikke-skrikende farger, men helst ikke olivengrønn eller kamuflasjemønstret. Krigen er tross alt over..
- Avtagbar hette - ørene må alltid være fri (ref. forrige pkt.), og hetta er dessuten i veien for optikkreimer.
- Forholdsvis tynn, lett og smidig, ikke for tykt fór (tar heller flere lag klær under), den bør ikke ta for mye plass nedpakket.
- Grov glidelås, så den kan opereres med hansker eller våte/kalde fingre.
- Gjerne litt store lommer siden jeg bærer skopet i reimer på ryggen og dermed ikke bruker tursekk.
- Slitesterk. Ganske viktig, men ingen jakke tåler vel piggtrådgjerdene jeg forserer uansett.
- Tilhørende bukse er greit, men ikke viktig.
- Pris må vel nevnes, men jeg betaler det det måtte koste for en jakke som stiller alle krav over.

Det er nok kombinasjonen av de tre første punktene som er utfordringen her..

Hører gjerne andre meninger og ikke minst: tips om konkrete modeller!

mvh

Bjørn Olav

Jo, jeg mener du også må ha bestemt fuglen korrekt. Du kan ikke innkassere edelkryss ved å peke og si "hva er det" til alt som flyr forbi og overlate artsbestemmelsen til sidemannen.

Når det er sagt, kan du godt la artsbestemmelsen inngå i en prosess, som involverer diskusjon av andre. Det er jo ofte det eneste seriøse å gjøre.

I eksemplet til Vegard over, er jeg bare enig i at du får edelkrysset hvis du oppdager fuglen, bestemmer den til ub. sibirlo/kanadalo i felt, og dernest bruker litt tid i etterkant med litteratur, diskusjoner og kontemplering, før du selv lander artsbestemmelsen.

Hvis du derimot claimer sibirlo og noen senere korrigerer deg og sier det er en kanadalo, har du åpenbart tatt feil. Og feilbestemmelse kan ikke være forenlig med edelkryss.

mvh

Bjørn Olav

Her er noen tips for bombeentusiaster med ambisjoner om å utvikle grønne fingre:
http://hageglede.no/index.php/Hagemagasinet/Vekstforhold/Hardfoere-planter-for-de-kaldeste-og-mest-vaerharde-stroek

Og her er en id-guide for oss som ikke er så stive i feltbestemmelse av buskvekster (levert av en nordnorsk hagesenter-kjede!):
http://www.solhagen.no/Prydbusker.html

b

Flere strategisk beliggende øyer og nes langs kysten mangler den lille gromhagen som skal til for å gi ly til slitne, langveisfarende spurvefugl. Jeg har tipset lokalbefolkningen slike steder om å plante noen kvaster i le av hus eller gjerder på et optimalt sted og i en formasjon som tillater observasjon og ringmerking - men spørsmålet melder seg raskt:

Hvilke busker er de beste bombebuskene?

De må være hardføre nok til å leve på den yderste nøgne ø, også helt nord i landet. Noen som har forslag?

mvh

Bjørn Olav

Store runde fjærsentra og lyse vingebånd er blant ting som bikker den i retning av mongol. Bør helt klart dokumenteres bedre.

Fin funksjon! Er det mulig å få til det samme for kommunelister?

I følge de prosjektansvarlige tok ikke Tõnn turen over grensa til Norge i denne omgang, men returnerte til det sentrale Nord-Sverige. De ønsker ikke at nøyaktig posisjon skal offentliggjøres, siden han trolig vil oversomre her.

Vi får x'e fingrene for at han velger en vestlig rute under høsttrekket!

Tõnn ser endelig ut til å ville forlate Sverige og sikter seg inn mot Norge og Lierne igjen!

Takk Anders! Og takk for kritiske bemerkninger, Petter! Det er nettopp dette som er noe av styrken ved Artsobs og forumet på FO-sidene, det at alle kan være med å kvalitetssikre funn. Jeg tar deprimerende ofte feil til å ha holdt på med fugl i 30 år og må la mye passere ubestemt, men når jeg først claimer en bombe, er jeg svært sikker i min sak. Så også i dette tilfellet, selv om det i seg selv langt fra er noen garanti for at bestemmelsen er korrekt. Derfor er også dokumentasjon gull verdt, og burde være påkrevd i langt flere situasjoner enn praksis er i dag.

Tundrasnipe var faktisk aldri et reelt alternativ da fuglene ble sett i felt. Fuglene så rett og slett ikke ut som det i det hele tatt. Til ære for deg har jeg lastet opp en videosekvens til, på http://goo.gl/bYWW3 Denne viser også den andre fuglen i aksjon og demonstrerer forhåpentligvis enda tydeligere at de korte beina, korte halsen, lange vingene, ikke så alt for lange nebb samt den konsekvent framoverlutende posituren taler et ganske så tydelig språk. Karakterene i hals og hode som jeg siktet til er særlig den distinkte strekingen som går som et tydelig bånd tvers over brystet og at de har antydning til rødbrun kalott. Men det er i mine øyne kombinasjonen av strukturen og den hvite overgumpen som først og fremst clincher fuglene som bonapartesniper.

Enig i at nebbet er i lengste laget for bonapartesnipe, og det (samt at det tok lang tid før vi kunne konstatere at overgumpene var hvite) bidro til at det tok litt tid før vi clinchet bonaparte, selv om det raskt ble arbeidsteorien i felt.

I mine øyne er beina alt for korte (nebbet også) og fasongen feil for tundrasnipe, som også burde begynt å fremvise litt rødfarge i slutten av april. Detaljer i bryst og hode (særlig på fuglen til høyre) samt overside er også feil i forhold til tundra, men helt fine for bonaparte.

Ellers er de utstikkende vingespissene bak halen gode støttekarakterer fra de fleste andre småvadere. Foruten den hvite overgumpen, selvsagt.

mvh

Bjørn Olav

Hvor vanlig er det at grankorsnebb og furukorsnebb opptrer i blandede flokker? Ref. et spørsmål på AO: http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=8758533&imageID=171296

Det er en utbredt oppfatning at korsnebb ofte opptrer i blandingsflokker utenfor hekketiden. Mitt inntrykk er imidlertid at de stort sett opptrer i rene flokker. Begge arter har et stort lydrepertoar og stor variasjon i nebbtykkelse og er ofte svært vanskelige å artsbestemme med sikkerhet i felt. Jeg mistenker derfor at disse variasjonene i mange tilfeller har blitt tolket som at begge arter er involvert i samme flokk. Eller at det har blitt inngått gemyttlig kompromiss under loggføring der observatørene er uenige om artsbestemmelsen ("det var vel en blandingsflokk, da...").

Det kunne være interessant å høre fleres synspunkter på dette, og gjerne i hvilken grad folk har dokumentert begge arter i samme flokk gjennom ringmerking, åpenbare fotos eller lydopptak.

mvh

Bjørn Olav

Stilig sak. Størrelse og vingeformel er vesentlig for å finne ut av nøyaktig hva dette er. Tror jeg ville prøvd å fange den inn, så kan man jo samle inn litt DNA samtidig.

mvh

Bjørn Olav