Innlegg av: GSA

Hei,

Stivhaleand er inne på den norske lista under kategori C: "Arter som i utgangspunktet enten er forvillet eller satt ut, men som i dag reproduserer i vill tilstand i Europa og opprettholder frittlevende bestander uten behov for supplerende utsettinger."

Pga den antatt negative effekten den opprinnelige amerikanske stivhaleanda har hatt på europeiske bestander av hvithodeand, har den imidlertid det siste tiåret blitt forsøkt utryddet i Europa, og man har trolig lykkes godt. Så vidt jeg vet finnes det i dag ikke noen frittlevende bestander i Europa, og arten bør derfor etter definisjonen ikke lenger regnes i kategori C.

Eller finnes det idag frittlevende bestander av stivhaleand i Europa?

Geir S. Andersen

Hei,

Jeg finner ikke noe om det på sidene til NSKF, men jeg tror jeg har hørt fra andre at NSKF fra 1. januar skal følge systematikken til IOC. IOC har nå endret status for "steppevarsler" til underart av vår vanlige varsler, så da følger trolig NSKF opp ved anledning.

Geir S. Andersen

Hei,

Jeg er temmelig lei av å sitte og skåde etter sjøfugler mens jeg holder på å fryse halvt i hjel. Jeg har ikke den utholdenheten som kreves for å ignorere regn og kulde, i alle fall ikke når det er langt mellom høydepunktene. Er det noen som kan anbefale en type eller et spesielt merke varmedress som egner seg til stillesittende sjøfuglskåding i vær og vind?

Geir Sverre Andersen

Hei,

Hos AOU (nå egentlig AOS?) ligger det nå inne et forslag om å slå sammen eskimomåke (L. thayeri) og grønlandsmåke (L. glaucoides), se http://checklist.aou.org/assets/proposals/PDF/2017-C.pdf fra side 28. Selve forslaget har en temmelig giftig og ikke-akademisk form, der hovedinnholdet er at forskeren som i sin tid skrev avhandlingen som skilte formene i ulike arter, skal ha jukset med dataene i stor skala.

Geir Sverre Andersen

Hei,

NSKF har i mange år nå tviholdt på å gi brunsisik (og svartkråke) artsstatus, til tross for at AERC, som de skal følge, ikke gjør det. Den offisielle begrunnelsen har vært at NSKF tidlig bestemte seg for splitten, og at AERC i sin første liste etter det, anbefalte de ulike lands komiteer om ikke å gjøre nye endringer før artskomplekset var undersøkt bedre.

Hvis jeg husker rett, så berodde splitten i alle fall delvis på en artikkel som blant annet Jan Lifjeld var forfatter til, og som ble tolket som om de to formene (cabaret og flammea) ikke krysset seg med hverandre der begge fantes i samme område. Lifjeld beklaget senere at artikkelen var blitt oppfattet slik, og at det ikke var grunnlag ut fra det aktuelle feltrarbeidet å trekke en konklusjon om at de to formene opptrådte som to arter.

I senere lister fra AERC ble derfor brunsisik anbefalt som en underart av gråsisik igjen, uten forbehold. Men NSKF har altså ikke fulgt opp dette.

BOU, som inntil nylig vedlikeholdt sin egen systematikk, betraktet også brunsisik som egen art, trolig også de delvis på samme grunnlag. Nå har BOU gjort kjent at de vil gå over til systematikken til IOC, og dermed vil brunsisik også i Storbritannia bli betraktet som en underrart. Kan tiden nå være inne for at NSKF oppdaterer seg?

Geir Sverre Andersen

Hei,

Den britiske sjeldenhetskomiteen har bestemt seg for at vinhegre skal inn på A-lista for De britiske øyer. Begrunnelsen kan leses her: http://www.bou.org.uk/british-list/changes-to-the-british-list-jul-14/ . Det er vel mulig at dette vil kunne ha betydning for vurdering av de norske funnene.

Geir Sverre Andersen

Hei,

På Birdforum er det nå link til en artikkel som viser at gulnebblire nå hekker på tre nye lokaliteter utenfor NV-Spania, så vidt jeg kan forstå omkring 500 km lenger nord enn den tidligere nordligste kolonien. Fremdeles et stykke unna Norge, men det nærmer seg jo.

Artikkelen finner man på http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0147222 .

Geir

Hei,

Som også Geir Mobakken har tatt opp i denne tråden: NSKF har nå (13.08.2015) gjort endringer på Norgeslisten i henhold til den siste lista fra AERC TAC. Men for akkurat gråsisik og kråke insisterer de fremdeles på å lene seg på anbefalinger gitt for en evighet siden og som er erstattet av nye anbefalinger senere, gjentatt fra AERC TAC nå i sommer.

Etter hvert som årene går fremstår dette som mer og mer underlig og lattervekkende. Hallo! Ta dere sammen! Dere fremstår som lite seriøse på dette punktet.

Hei,

I Journal of Ornithology (Journal für Ornithologie) ligger det nå tre artikler som kan ha interesse for norske skådere:

En artikkel om en dokumentert krysning mellom buskskvett og rødstjert fra Lista:
Intergeneric hybridization between Common Redstart Phoenicurus phoenicurus and Whinchat Saxicola rubetra revealed by molecular analyses

En artikkel om en dokumentert krysning mellom dobbelt- og enkeltbekkasin fra en spillplass i fjellheimen:
A hybrid snipe Gallinago gallinago × G. media found in the wild

Og en artikkel om jakten på en hekkeplass for japanstormsvale i Nord_atlanteren:
Searching for a breeding population of Swinhoe’s Storm-petrel at Selvagem Grande, NE Atlantic, with a molecular characterization of occurring birds and relationships within the Hydrobatinae

Mvh
Geir Sverre Andersen

Hei,

Meningen med innlegget mitt var utelukkende å påpeke et mulig alternativ til bruken av AERC TAC, som nok en gang synes å ha gått inn i dvale. Det var ikke ment som en kritikk av NSKF eller arbeidet de utfører eller har utført. Men verden endrer seg, og det virker rimelig i det minste å vurdere alternativer når de dukker opp. Jeg tar det for gitt at NSKF synes det er bra at folk er opptatt av det arbeidet de utfører og ønsker kommentarer velkommen.

Jeg vet ikke hvem som sitter i BTWG (Birdlife Taxonomy Working Group) og en kort sveip på nettet ga heller ikke noen resultater. Så jeg kan ikke svare på hvilke anerkjente systematikere som sitter der. Men hvis poenget ditt Vegard, er å poengtere at alternativene må være seriøse, så støtter jeg naturligvis det.

Jeg vet heller ikke hvilke andre land i Europa som legger BirdLifes taksonomi til grunn. På den annen side vet jeg heller ikke hvilke land som bruker AERC TAC.

Men hvis NSKF på et tidspunkt skulle vurdere å skifte taksonomikilde, så regner jeg med at de gjør nettopp slike undersøkelser som du ber om.

Og til Geir M: Jeg kjenner godt til problemstillingen for svartkråke og brunsisik og har påpekt det noen ganger selv. Jeg forstår det slik at NSKF mener at de har støtte for sin praksis i AERC TACs dokumenter. Jeg har selv, i likhet med deg, trøbbel med å skjønne det, men jeg lot det ligge denne gang. Det går seg vel til etter hvert.

Hei,

Det har gått noen år siden det ble fattet vedtak om at NSKF skulle følge AERC TAC sin taksonomi. Siden den gang har BirdLife kommet i gang med eget taksonomisk arbeid, et arbeid som ser ut til å gå fortløpende. Se http://www.birdlife.org/datazone/info/taxonomy . NOF er jo tilsluttet BirdLife. Er ikke tiden nå inne til å skifte grep og følge BirdLife sin taksonomi i stedet?

Riktignok ville da polarsisiken forsvinne i dragsuget, men det er vel bare fordi det har mye for seg å betrakte den som en underart i stedet.

Geir Sverre Andersen

Hei,

Siste uke kom det flere artikler i Science som kaster nytt lys over den overordnete systematikken for fugler. Den mest aktuelle artikkelen er: (se http://www.sciencemag.org/content/346/6215/1320.full.pdf).

Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds
Det er omkring 100 forfattere bak denne artikkelen, deriblant (eks-) nordmannen Jon Fjeldså.

Dersom resultatene står seg, og det gjør de nok for det meste, så vil fremtidens norske fuglebøker ha ordenene i denne rekkefølgen:

Andefugler
Hønsefugler

Flamingoer
Lappedykkere

Sandhøns
Duefugler

Gjøker
Trapper

Nattravner
Seilere

Riksefugler
Vade-, måke- og alkefugler

Lommer
Stormfugler
Skarver
Ibiser
Hegrer
Pelikaner

Haukefugler
Ugler
Råkefugler
Spettefugler
Falkefugler
Spurvefugler

Hei,

I The Auk 131 (4) 528-538 2014 er det publisert en artikkel som tar for seg "stokkand-komplekset" i Nord-Amerika; "Rapid radiation and hybridization contribute to weak differentiation and hinder phylogenetic inferences in the New World Mallard complex (Anas spp.)", Lavretsky, Hernandez-Banos & Peters.

Anvendt på rødfotanda i Tønsberg (og andre "rødfotender"), så skulle artikkelen kunne leses slik: På molekylært (DNA) nivå er det ikke mulig å avgjøre om et gitt individ deler haplotyper med stokkand pga hybridisering eller fordi de begge stammer fra en felles stamform. På makronivå: Vi kan ikke vite om en rødfotand med trekk i fjærdrakten som minner om stokkand, har det fordi den er et resultat av hybridisering eller fordi genpoolen til rødfotanda også omfatter gener for disse karaktertrekkene, som da tilfeldig kommer til uttrykk hos enkelte individer. Begge deler kan være tilfelle.

Det er bare om lag 180.000 år siden stokkanda og rødfotanda skilte lag, mest sannsynlig for en stamform som sto dagens stokkand nær, og genpoolen til rødfotanda kan fremdeles inneholde gener her og der som koder for stokkandhannlike draktkarakterer. Eventuelt kan den ha kvittet seg med dem, men fått en ny injeksjon ved en senere hybridiseringshendelse (introgresjon) f.eks. under siste istid.

Sagt på en annen måte. Tanken om at rødfotender med enkelte stokkandtrekk nødvendigvis er hybrider, har ikke noen sunn vitenskapelig forankring. En slik tanke er mer et resultat av en ide om en idealisert, ren og genetisk særpreget rødfotand enn av virkeligheten selv.

På samme måte vil det trolig også kunne være med f.eks. hvithodespurv kontra gulspurv. Var den felles stamfaren gul? Ja, i så fall kan noe gult i fjædrakten hos en hvithodespurv også være resultatet av at denne arven kommer til uttrykk hos enkelte individer uten at det er resultatet av hybridisering.

Geir Sverre Andersen

Og hei igjen.

På http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12174/abstract kan man nå finne sammendraget av en kommende artikkel i The Ibis med tittel:

Mitochondrial phylogeography of the Eurasian Reed Warbler Acrocephalus scirpaceus and the first genetic record of A. s. fuscus in Central Europe

Innholdet er i hovedsak at rørsangeren skilte lag fra den afrikanske A. baeticatus for omkring 700.000 år siden (ikke lenge i artsdannelsesperspektiv). Rørsangerens underart avicennae (arabiske halvøy, Nordøst-Afrika) skilte lag fra den grenen som ble fuscus+scirpaeus for omkring 500.000 år siden og de to siste skilte lag for omkring 400.000 år siden.

Undersøkelsen viste for øvrig at det var mange feilbestemte skinn i samlingene som ble brukt. En del myrsangere var bestemt til rørsangere og en del fuscus var bestemt til scirpaceus. Dette siste gjaldt i hovedsak Israel, hvor begge underarter forekommer. Et maifunn av fuscus fra Tyskland ble oppdaget.

Og jeg skulle ønske jeg hadde snappet en fjær av en grå rørsanger jeg merket i slutten av september for 20 år siden.

Hei igjen,

Jeg ser at i

A Re-evaluation of Phylogenetic Relationships within Reed Warblers (Aves: Acrocephalidae) Based on Eight Molecular Loci and ISSR Profiles
Original Research Article
In Press, Accepted Manuscript, Available online 5 June 2014
Tayebeh Arbabi, Javier Gonzalez, Michael Wink

på

http://www.sciencedirect.com/science/journal/aip/10557903

så er tykknebbsangeren foreslått flyttet til en egen slekt igjen. Ikke så overraskende med tanke på den avvikende morfologien (i forhold til de gjenværende artene i Iduna).