Innlegg av: eig

...og i år kan de ivrige følge et ekte norsk BIG YEAR her:

www.bigyearnorway.blogspot.no

Eirik

Spennende fugl der jeg synes en god del peker i retning totopp. For eksempel, det kraftige gule huden ved nebb-basis, samtidig som det er lite utbredt, den klassiske knekken på halsen, og lyst bryst mot mørk mage. Lokaliteten gir jo også god grunn til grundig saumfaring av slike fugler som er så grundig på avveie (nærmeste hekkeplass av storskarv er vel nord-norge evt vest-grønland).

Etter å ha studert bilder og lest litt på nettet har jeg vel kommet frem til at jeg dog heller i retning av storskarv på denne fuglen. Litt vanskelig å se de kritiske detaljene i den bare huden ved nebbet pga bildekvaliten og vinkelen fra fuglen, men lengden på nakken og tilsynelatende litt for mye lys bar hud både i forkant og bakkant av det gule gjør at jeg holder en knapp på storskarv. Men 100% er jeg faktisk ikke på denne fuglen, selv om jeg helt ærlig trolig ikke hadde reagert all verden om jeg hadde sett denne fuglen på fastlandet....

Mvh
EirikG

Er det noen som vet hva den "offisielle" rekorden for årskryss i Norge er? Har hørt jungeltelegrafen snakke om TWA og EWE, men må innrømme at jeg ikke helt har oversikten lengere. Noen som vet?

EirikG

Forsåvidt litt enig med Egil her at fuglen nå bør karakteriseres som "mixed singer" etter gårsdagens eget besøk. "Mixed singers" finnes også i hekkeområdet for iberia langt unna ovelapp/hybridsonen. Samtidig finner man flest "mixed singers" i hybridsonen og mens de fleste av disse viser hybridtegn ved mitokondriell dna-analyse så er det også en god del fugler som viser rene iberiagener. I Britishbirds artikkelen som EWE linker til, står det mer om fenomenet helt i slutten av artikkelen. Vitenskapelig sett synes jeg vel at om dette viser seg å være en ren gransanger, så er det langt mer interessant enn om dette er iberia. Da bør nemlig bøkene skrives om! Så oppfordingen går til alle ringmerkere i landsdelen - fang den og ta fjær eller blodprøve av den.

Husk at ved en evt fjærprøve må man nappe ut fjøra så fjærsekken blir med (det er der blodet ligger). Det nytter ikke å klippe av fjær med saks. 1 stjertfjær og 3-4 kroppsfjær burde vel holde, og samtidig ikke påvirke fuglen nevneverdig.

Brukte 4 timer på fuglen ikveld...Den sang ikke veldig aktivt, og jaktet insekter flere ganger imellom sangstrofene. Den hadde vel litt treigere sang ikveld enn da jeg først hørte den på lørdag. I tillegg hadde den ved 3-4 anledninger chiff-chaff som varte i over 5 sek. Fikk ca 20 min med sangopptak.

Men lokkelyden ble dessverre ikke hørt en eneste gang, til tross for at vi nesten ble lurt. Trodde jeg hadde fått opptak av lyden da lokkelyd ble hørt fra samme busk som iberian satt og sang. Immidlertid viser det seg at en av de merkete fuglene fra i morges, holder seg tett sammen med iberiagransangeren. Denne hunnfuglen (hadde rugeflekk ved fangst idag tidlig iflg ringmerkerne) kommer ofte med lokkelyd (vanlig gransangerlyd), og de to holdt sammen i hele kveld. Siden iberiasangeren ikke blir jaget bort av andre hanner, så er de nok trolig i par. Om de har egg eller ikke vet jeg ikke, siden hunnen (ringmerket) var såpass mye å se i buskene.....burde vel ruget om den hadde egg? Den ble heller ikke sett med mat i munnen, så ikke vet jeg helt hva som er reirstatus her.

Uansett vil jeg på bakgrunn av dette oppfordre de som evt er der for å dokumentere lokkelyd om å være ytterst forsiktig og påpasselig med at de faktisk hører lyd fra rett individ. Som nevnt tidligere bør lokkelyd bekreftes ved uavbrutt synsobs mellom sang og lokkelyd.

Angående formelen som TAO nevner, så synes jeg det er helt rett å gjøre folk oppmerksom på hvilke mål som er viktig. Men som CTI, og forsåvidt forfatterene av artikkelen selv påpeker (se min link til Salomon et al 2003) vil kun små feil i mål gjøre store utslag på resultat og konklusjon på artstilhørighet. Derimot er standard vingelengde bra for å skille underartene av iberia fra hverandre.

Eirik

For å oppsummere litt på Munkebyfuglen:

1) Sang:
1.1 Som regel korte sangstrofer (maks 4-5sek)

1.2 Sangen er oppbygd av 3 elementer, deriblant det stigende midtre partiet "huiiit-huiiiit" som er essensielt iflg litteraturen for enhver sanger som skal godkjennes som Iberia. Det er ikke hver gang fuglen kommer med alle tre elementene, men det er også helt normalt for Iberiagransangere.

1.3 Klangen til fuglen på de gransangerlike delene av sangen oppfattes av alle jeg har snakket med, som har opplevd fuglen i felt, som helt forskjellig fra vanlige gransangere (som man for rikelig anledning til direkte sammenligning med, da det er mange av dem ved Munkeby). Man kan fint plukke ut iberiagransangeren på Munkebby også uten at man hører del 2 og 3 av sangen (altså på chiff-chaff klangen alene). Blant de som kun har hørt opptak av fuglen er det delte meninger angående dette.

1.4 Frekvensen på fuglens "Chiff-chaff'er" er høyere (flere chiff chaff pr tidsenhet enn gransanger). Den høres ut som en travel gransanger.

1.5 For meg er sangen noe ulik klang ift til Jon Lurås sine opptak fra sør Spania (ua ibericus?), men helt likt opptak til den nevnte Geoff Sample 2003 fra nordlige Spania (ua biscayaensis?). Iflg litteraturen skal det ikke være signifikant statistisk forskjell på sangen til de to underartene, men noe variasjon blant begge.

1.6 Lokkelyd er hørt og beskrevet som et dalene piuu, en krakter regnet som artsspesifikt for Iberiagransanger, og dermed i seg selv nok til å utelukke gransanger.

1.7 Fuglen har vist konsekvens i sangens oppbygning og klang over flere dager.

2) Utseende

Utseende er variabelt hos begge arter, og alene ikke nok til å artsbestemme fuglen. En iberiagransanger blir allikevel beskrevet i litteraturen med enkelte karakterer som kan være støttende for en evt id - deriblant farge på overøyestripe, nebb, bein og undersde av kropp.

2.1 Fuglen har et nebb med mørk nebbrygg og tupp, men ellers gulaktig.

2.2 Beinfargen er ikke helsvart, men grålig eller brunlig og kan i enkelte lysforhold oppfattes som lyse.

2.3 Overøyestripen er tydelig og (når fuglen sees i mer nøytale lysforhold) beskrives med tydelig gult hint foran øyet.

2.4 Undersidens grunnfarge er veldig lys hvitaktig (en karakter gransangere sjeldent har - de er som regel mer utvasket grålig/skittenhvit), og av de som har sett fuglen i mer nøytralt lys enn meg beksrives et tydelig gulaktig farge i brystet.

2.5 Nebbets form er av flere beskrevet som tynn og spiss (vises også på flere av bildene).

[b]Generelt

Av de jeg har snakket med som har opplevd fuglen "live", så er det bred enighet om disse karakterene. Flere av observatørene har god erfaring med arten fra hekkeområdene. Som en kuriositet kan det nevnes at de siste dagene har også Shetland, Sverige og Finland fått hvert sitt funn av claimete iberiagransanger.

Alle karakterene ovenfor er "klassisk" for Iberiagransanger iflg eksisterende litteratur. Siden det er såpass bred enighet blant de som har opplevd fuglen i felt, så mener jeg en så sterk kandidat til et potensielt førstefunn for Norge er en såpass viktig faunistisk historisk begivenhet at hvertfall noen av de sittende NSKF medlemmer burde oppsøke fuglen selv. Dette fordi tvilerne fortsatt er blant de som kun har hørt opptak av fuglen, og dette kan få konsekvenser for en godkjennelse eller ikke. NSKF burde kanskje sponse turen til 1 eller 2 NSKF medlemmer?

Gledelig nok, om jeg har forstått det riktig, viser artikkelen som EWE linker til (forøvrig spennende og lærerikt, les spes siste avsnitt) at Iberiagransangere kan bestemmes ved hjelp av sonogram og at DNA-analyse dermed ikke er kritisk for en artsbestemmelse. Imorgen vil det sannsynligvis blir gjort fangstforsøk for å samle inn DNA) om været tillater det. Jeg vil uansett dra oppover for å prøve å få lengre lydopptak av fuglen for en evt sonogramanalyse. Da jeg står på farten til å reise på sjøfuglarbeid på Bjørnøya, får jeg ikke tid til å gjøre noe mer for identifikasjonen av denne fuglen før sent i høst engang. Så de som enda ikke er overbevist, og venter på en endelig bekreftelse på artstilhørighet før en evt kryssertur venter nok forgjeves. Jeg er ikke i tvil - skal det være mulig å feltbestemme Iberiagransangere, så er Munkebyfuglen helt soleklar i artstilhørighet.

Sånn - da avslutter jeg - lover

Mvh

Eirik

Takker for nyttige og verdifulle innspill JLU og EWE, og også H.Kvam (på JLU sin hjemmeside). Som H.Kvam skriver er det ikke bare oppbygningen av sangen som er viktig, men også det han kaller klang. Klangen til H.Kvam er det jeg hele tiden har kalt takt og tone. Dette er nettopp den viktigste grunnen til at jeg mener Munkebyfuglen er nettopp en iberiagransanger. Dens takt og tone er (i de tre kveldstimene jeg opplevde fuglen) helt konsekvent hele tiden. Den er tørrere, og hardere enn gransangerens myke chiff-chaff i tillegg til den høyere frekvensen på "chiff-chaff'ene" hos Munkebyfuglen i forhold til vanlige gransangere....Synes "klangen" til munkebyfuglen ikke er helt likt JLU sine opptak (hans oppfatter jeg som mer spretten i chiff chaff), men derimot oppfatter jeg munkebyfuglen tilnærmet kliss lik opptakene til Geoff Sample i den nevnte Warbler songs and Calls. Jeg har ingen anelse om variasjonsbredden i sangen til iberia, men det er jo tydelig at de kan hvertfall variere litt. Kanskje geografisk variasjon (det hadde i såfall ikke vært overraskende jmfr mange andre arter som rødvinge, gransanger, måltrost, trepip, bjørkefink etc)

For ordens skyld så kan jeg nevne at opptakene mine er gjort med canon 7d, i tilfelle det skulle ha noe å si i forhold til opptakene (uten at jeg tror det). Ikveld var det foresten også 3 engelskmenn på lokaliteten som visstnok har sett flere av de godkjente fuglene i England, som også støttet bestemmelsen på Munkebyfuglen til Iberiagransanger. Så da er vi hvertfall 3 til i klubben for Olagull

Jeg har heller ikke hørt at noen har hørt lokkelyden til fuglen med sikkerhet. Det er som EWE en veldig god karakter. Problemet er at denne fuglen er notorisk vanskelig å få sett i felt, og om man ikke hører lokkelyden og sangen uten avbrutt synsobservasjon så er det vanskelig å avgjøre om det faktisk er rette individet, da det er tett med gransangerterritorium rundt (Rik flommarkskog).

Saken får vel ingen fasit uten blodprøve, og såpass mange støttekarakterer (eller bevis om du vil) for iberiagransanger er nå fremlagt at jeg avslutter min diskusjon her med mindre jeg blir bedt om å komme med nye innspill.

Eirik

Eneste cd med fuglelyder jeg eier, er den gode gamle boken (som har cd'er medfulgt), "Collins Fieldguide, Warbler songs & calls, Britain and Europe. Geoff Sample 2003, HarperCollins Publishers".

På lydtracket der av Iberiagransanger, som er fra "north central Spain" høres kun chiff-chaff sangen uten den musikalske avslutningen. Chiff-chaffen der har samme raske frekvens og spisse tone ulikt vanlige gransangere. Dessverre kan jeg ikke legge ut denne på nettet (copyright), men om dere kikker i bokhylla, så kan det jo tenkes den står der bakerst et sted. Det er vel denne du også referer til Jon. Det er jo interessant å se hvor forskjellig man kan oppfatte lyden på de samme opptakene. Med så forskjellig oppfattelse av en og samme sang blant folk (nå snakker jeg generelt), så kan man jo begynne å lure på om det faktisk er noen fugler i det hele tatt som kan bestemmes på lyd.

De andre lydkildene som jeg har hørt i felt vet jeg ikke opphavet til opptaket av...Vogelstimmen som Jørn nevner, og noen nevnte også Birdguides uten at jeg skal være skråsikker....

På linken til Jørn, så er jo noen av opptakene gjort sør i Frankrike. Usikker på om dette er innenfor artens normale utbredelse.

Eirik

Takk for nyttig link med mye info Jørn. Fikk ikke til å åpne alle lydfilene, men merk at hvertfall jeg måtte ha språket satt til hollandsk på www.dutchbirding.nl for å åpne lydgalleriet der. Interessant nok viser enkelte av opptakene som er av lengre varighet at en og samme fugl kan ha litt varierende sluttstrofe (både med og uten det midtre parti av sangen der fuglen har 2-3 huuiit-huiiit (stigende) før den avsluttende fallende delen av sangen).

Beskrivelsen av sangen på linken til Jørn passer også veldig godt med Munkebyfuglen. Kanskje er dette litt sleivete sagt og samtidig å helle bensin på bålet men: Siden fuglen nå har vist konsekvent iberiasangersang over flere dager, er min mening at de som fortsatt betviler denne fuglen fornekter at sang er en bestemmelseskarakter for iberiagransanger.

Mvh

Eirik

Ikke uventet er det litt diskusjoner (på AO under mitt bilde), og usikkerhet hos enkelte angående iberiagransangeren i Levanger.
Jeg står enn så lenge fortsatt på min mening om at dette trolig er det nærmeste man kan komme en iberiagransanger ved ren feltobservasjon.

Til info - sjekk denne linken med mange opptak av claimete iberia:

http://www.xeno-canto.org/europe/species.php?query=Phylloscopus+ibericus

Det er vel ingen av opptakene i denne linken som er gjort i Spania, og således kan en jo stille spørsmålstegn i validiteten på om opptakene faktisk er av ekte iberiagransangere. Disse opptakene viser en viss variasjon i sluttstrofene, der noen er helt identiske med Levangerfuglen. Uansett er fellesnevner for alle opptakene at de har den samme hastige, og spinkle/harde "chiff-chaff" lydene som Levangerfuglen synger. Jeg synes disse chiff chaffene er langt unna normale gransangere i takt og tone, selv uten sluttsermonien.

Mvh
Eirik

Her er forresten en link til en artikkel som beskriver historikken og noen artskjennetegn til iberia greit...Har ikke finlest den selv enda, men virker hvertfall som et brukbart gjennomført studie:

http://www.cefe.cnrs.fr/ecomp/PDF/Salomon_etal2003.pdf

Mvh

Eirik

Gransangerkomplekset er komplisert og ullent, men lørdag (5.juni2010) oppdaget Tore Reinsborg en syngende fugl han stusset ved. Etterhvert ble andre alarmert om fuglen, og fuglen er etter min mening det nærmeste man kan komme en feltobs av iberiagransanger. Begrunnelse for dette er ene og alene sangen som er kliss lik opptak av iberiagransanger som ble medbragt i felt (vet ikke produsenten, da det ikke var mine opptak). Selv har jeg ikke felterfaring med arten tideligere, men andre på stedet som uttrykte enighet i artsbestemmelsen har bred felterfaring fra Spania med arten.

Lyd:
Fuglen sang chiff-chaff-chiff-chaff men med et lysere og spinklere/spissere toneleie samt en klar raskere frekvens enn vanlige gransangere (som fremstår mer mjuk og langsommere i sangen). I tillegg til dette hadde fuglen ved aktiv sang en avslutning som minner litt om østsanger (evt starten på en trepiplerkesang). huuiiiit - huuit - huuit (stigenede) så dalende chiff-chiff-chiff-chiff (10 ganger og i økende frekvens). Den "musikalske" biten av sangen ble hørt ved aktiv sang. Når fuglen ikke sang aktivt, ble kun chiff-chaff stofene hørt men fortsatt i et helt annet toneleie og frekvens enn vanlige gransangere. En sangstrofe (chiff-chaff pluss den musikalske avslutningen) varte 4-5 sekunder, og altså ganske kort i forhold til vanlige gransangere som kan chiff-chaffe i lange tider før de tar pause. Mellom sangen ble aldri den tørre "trr-trr-trr" lyden hørt, slik som enkelte gransangere hyppig kommer med.

Lyd er ikke det enkleste å beskrive så jeg har lagt ut to videosnutter med lydopptak på www.Youtube.com. Det ene opptaket (det lengste) vises fuglen før sangen kommer helt på slutten. Det andre hører man bare sangen men ingen fugl. Du finner opptakene ved å søke på "iberiagransanger" evt, på disse linkene:

http://www.youtube.com/watch?v=7gtyg48l-CI

og her:

http://www.youtube.com/watch?v=vbrVKuK5blQ

Overse trønderrocken i bakgrunnen (lørdagkveld på bøgdå i NT....)

I tillegg har jeg lagt ut 3 bilder av fuglen med kort beskrivelse på www.Artsobservasjoner.no (trykk: Vis funn --> skriv iberiagransanger --> presenter funn --> bilder).

Beklager at ikke alt er samlet her på FO sidene, men det er umulig å legge ut bilder av arten i galleriet her siden arten enda ikke er på norgeslista. Fant heller ikke mulighet for å laste opp videoer andre steder enn Youtube.

Kjøp flybillett, hiv dere i bilene eller ta beina fatt - Dette er Ola gull

Kommentarer taes selvsagt imot med takk

Vet ikke helt om jeg egentlig har noe nytt å tilføre denne debatten. Er veldig enig med PKS sine innlegg i denne tråden, og selv om det kan være viktig å diskutere ting så synes jeg fototerrorismedebatten minner faretruende mye om krysserdebatten på det tidlige 90-tall.

Som PKS skriver er fuglekikkerinteressen en mangfoldig og vidtomspennende interesse, som i Norge dessverre fortsatt drives av relativt få personer. Krysserdebatten på tidlig 90-tall førte absolutt ingenting godt med seg. Snarere kun en splitting av mijøet og skyttergravtendenser hvor ulike interesser konkurrerte om å være til det beste/eller værste for fuglene. Ja sågar personangrep i full offentlighet, slik som vi ser i denne tråden. Enkelte meldte seg helt ut (formelt og uformelt) og la dessverre kikkeren på hylla for godt. La oss ikke gå i den samme fellen igjen. Vi "Noffere" er vel i stand til å lære av våre feil? Det som er helt sikkert ved slike diskusjoner, er at "nybegynnere" og utenforstående potensielle nye ringmerkere, kryssere, fotografer som ikke kjenner miljøet og personenes vesen her altfor godt aldri vil bli inspirert til å bli en del av vår fargerike og til tider opphete hverdag. Det synes jeg er leit!

Om folk går over streken hva gjelder fugleetiske hensyn, så oppfordrer jeg selvfølgelig folk til å si fra om det....men kanskje heller internt med personen(e) det gjelder heller enn på et åpent forum som dette. Er det for ille, så er jo viltloven ganske tydelig og grei.

Oppfordrer derfor (som PKS) til at vi forsøker å respektere hverandres interesser (og fugler), og unngår en ny krysserdebatt.

Forøvrig klarer jeg ikke dy meg for å kommentere de mye omtalte svanene på jæren....og skjønner ikke helt oppstyret her. Er ikke perioder med naturlige svingninger i abiotiske eller biotiske forhold bare sunt for naturen? Få rensket litt opp i systemet osv....Være seg svaner, rugder eller hjortevilt?

En avspororing til: ATM som talsperson for Reve OS har fått mye pepper her. Som en som livnærer meg som naturfotograf er jeg vel i over gjennomsnittlig opptatt av kreditering og åndsverkloven. Loven sier at en observasjon som offentligjøres (på papir eller nett) kan fritt brukes av andre så fremt kilde oppgies! Når man logger på Artsdatabanken står det såvidt jeg vet ingen steder at samtlige rettigheter ved rapportering av observasjoner (og bilder) overdraes til NOF eller Artsdatabanken. Like lite er det lov å bruke bildene som legges ut på AO av andre uten fotografens samtykke (så sant jeg ikke har oversett at det et eller annet sted står at rettighetene overdraes ved publisering på AO). Jeg støtter derfor ATM i hans debatt angående Reve OS, selv om Reve OS er statseid??

Peace & Love

Mvh

naturfotograf, krysser, fuglekikker, noffer, fo-medlem, biolog, zoolog og delvis ringmerker -
Mr Eirik Grønningsæter

Det kan selvfølgelig være riktig, men holder faktisk en knapp på at det er alkekonge du har sett. Dvergdykker er relativ sjelden, og din beskrivelse med mye svart i fjærdrakten og kort nebb stemmer bedre med alkekonge. Alkekonge opptrer veldig variabelt fra år til år langs kysten, men spesielt i perioder med mye vestavær kan de være veldig tallrik. Forøvrig er nettstedet www.fugler.net et mer passende sted for slike generelle spørsmål.

Mvh

Eirik

Fikk omsider et svar fra Per Allstrøm angående id på piplerka. Han sier egentlig ikke noe for eller imot og sier kort og godt at han ikke føler seg sikker på hvilken art det er grunnet for dårlige bilder. Han har hatt tilgang på høyoppløselig bilder av fuglen.

Til Alf Tore: Ang.ryggstreking, så viser jo et annet vårbilde fra Fair Isle (link i vbu sitt innlegg) der det absolutt ikke er tvil om at arten er markpip at også de kan ha meget kraftig streking. Ryggstrekingen på Færderfuglen var vel i utgangspunktet noe av grunnen til at jeg først annså fuglen som tartar, inntil jeg lærte at også markpip kan ha tydelig og kraftig streking....

Uansett, vi kommer vel ikke videre i denne saken og må vel bare konstantere at verden ikke er så svart/hvit som enkelte hevder......

Eirik