[Logo] forum for feltornitologer
  [Search] Søk   [Recent Topics] Siste emner   [Hottest Topics] Hottest Topics   [Members]  Medlemmer   [Groups] Tilbake til hjemmesiden 
Innlegg av: GSA
Forumoversikt » Profil for GSA » Innlegg av GSA
Forfatter Innlegg
Hei,

Det er nettopp (25. mai) publisert en ny artikkel om østsangersystematikk på
http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature13285.html med tittelen
Genomic divergence in a ring species complex

Av artikkelen går det frem at viridanus ("vår østsanger") og plumbeitarsus møtes i Sibir med et minimum av hybridisering, skjønt det har vært målbar introgresjon av DNA fra viridanus inn i plumbeitarsus, men ikke omvendt.

Imidlertid er det og har vært friere genflyt på sørsiden av Tibet, der ludlowi kanskje best sees på som en hybridpopulasjon mellom viridanus og trochiloides. Lokalt opptrer altså viridanus og plumbeitarsus som to gode arter i Sibir, mens de er forbundet med genflyt på sørsiden og ut fra det perspektivet best betraktes som underarter av samme art. På mange måter er det således staus quo mht systematikken, bare at man her har gravd noe dypere enn i tidligere undersøkelser.

Nitidus ("einersanger") er ikke berørt i særlig grad i artikkelen.

Geir Sverre Andersen
Hei,

Ny artikkel, denne gangen om "sørgesteinskvettkomplekset", i Journal og molecular phylogenetics:

Phylogeny of the Oenanthe lugens complex (Aves, Muscicapidae: Saxicolinae): paraphyly of a morphologically cohesive group within a recent radiation of open-habitat chatsOriginal Research Article
In Press, Accepted Manuscript, Available online 28 August 2013
Manuel Schweizer, Hadoram Shirihai

Forfatterne har funnet at komplekset er parafyletisk og bør deles opp i minst tre arter. Mens lugens-gruppen - sørgetsteinskvetten i Nord-Afrika og Midt-Østen - er nært i slekt med chrysopygia og xanthoprymna (den gamle rødhalesteinskvetten), så er lugentoides-gruppen (bl.a. sør på den arabiske halvøya) og lugubris-gruppen (bl.a. Etiopia) søstergruppen til de tre nevnte igjen.

Gang på gang ser vi at likhet/ulikhet i fjærdrakt ikke er en pålitelig indikasjon på graden av slektskap. Enkelte former kan raskt utvikle avvikende fjærdrakt (her: xanthoprymna/chrysopygia?) og dermed på overflaten gi inntrykk av å være fjernere beslektet enn de egentlig er med former der fjærdrakten har endret seg lite fra stamformens (de øvrige).
Hei,

Det er trolig gammelt nytt for noen av dere, men det finnes et veldig bra engelskspråklig nettsted for et finsk hekkefuglatlas på http://atlas3.lintuatlas.fi/english/ . Masse interessant informasjon om utbredelse, hekkebestand og endringer i de samme.
Hei,

Artikkelen

Multilocus phylogeny of the avian family Alaudidae (larks)
reveals complex morphological evolution, non
monophyletic genera and hidden species diversity


er lagt ut på Molecular Phylogenetics and Evolution under ikke-publiserte artikler ("Articles in press").

Deler av artikkelen baserer seg på en avhandling fra 2007 og kan være kjent av noen allerede. For de med taksonomisk interesse kan det være morsomt å se at hvitvingelerken ikke er en del av Melanocorypha (der den gjerne plasseres nå), men best plasseres i samme slekt som sanglerken, Alauda. Dverglerke og flekkdverglerke tilhører ulike grener av lerkenes slekstre, og det er faktisk fjellerke/hornlerke som er dverglerkenes nærmeste sletninger. Artikkelen nevner en rekke arter i Vest-palearktis som muligens bør splittes i flere arter, deriblant fjellerke og dverglerke.
Hei,

En ny artikkel om "Blåmeis-komplekset" er å finne på

Molecular Phylogenetics and Evolution
Return flight to the Canary Islands – the key role of peripheral populations of Afrocanarian blue tits (Aves: Cyanistes teneriffae) in multi-gene reconstructions of colonization pathways
Original Research Article
In Press, Accepted Manuscript, Available online 20 February 2013
Martin Päckert, Jochen Martens, Jens Hering, Laura Kvist, Juan Carlos Illera

Det har vært kjent en stund at den europeiske båmeisen + asurmeisen er i nærmere slekt med hverandre enn de er med kalottmeisen på Kanariøyene og i Nord-Afrika. Det denne artikkelen viser er at slektskapet kalottmeisene i mellom er mer komplisert enn tidligere trodd. Kalottmeisene i Libya er ikke nært beslektet med kalottmeisene i den vestlige delen av Nord-Afrika. Mest sannsynlig er dagens utbredelse et resultat av en spredning som følger:

1) Alle blå-/asur-/kalottmeisers stamform var utbredt i det kontinentale Europa.
2) Deler av denne bestanden innvandret til Nord-Afrika og utviklet seg i isoloasjon der til kalottmeis, mens stamformen ble splittet i asur- og blåmeis på kontinentet.
3) Stamformen til kalottmeisen spredte seg over deler av Nord-Afrika og Kanariøyene.
4) Stamformen til kalottmeisen forsvant igjen fra deler av dette området med relikte nestander bare på Kanariøyene og i Nord-Libya.
5) Kalottmeisen på Kanariøyene hoppet senere østover langs øyrekken og gjeninnvandret derfra til Nord-Afrika og Marokko, hvoretter demn spredde seg til sitt nåværende utbredelsesoråde.

Dette betyr bl.a. at dersom noen i fremtiden skulle ønske å splitte kalottmeisen i to, så går den dypeste skillelinjene mellom bestanden i Nord-Libya på den ene siden og bestandene på Kanariøyene + resten av Nord-Afrika på den andre.
Hei,

Det er publisert en artikkel i tidsskriftet Science om en ny definisjon av verdens zoogeografiske regioner, basert på fugler, pattedyr og amfibier. Palearktis er redusert til fordel for innsetting av en Saharo-arabisk region mellom Palearktis og den Afrotropiske regionen. Men også utvidet til å omfatte både Grønland og store deler av arktisk Canada.

Palearktis er igjen delt inn i to underregioner langs en grense som strekker seg fra Kvitsjøen til Koreahavet, eller om man vil, i en sør(vest-)lig og en nord(øst-)lig del. Vest-Palearktis, som jo ofte brukes i fuglesammenheng, er det heller ikek her funnet særlig biogeografisk grunnlag for.

Se http://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/nyheter/2013/nytt-biomangfaldskart-etter-136-ar.html

Det er ikke gitt at alle er enige i denne inndelingen, men den har i det minst et bedre faktagrunnlag enn eldre forsøk.
Hei,

I tidsskriftet Molecular Phylogenetics and Evolution er det nå forhåndspublisert en artikkel med tittelen: "New insights into the intricate taxonomy and phylogeny of the Sylvia curruca complex". Det gir ingen avklaringer med hensyn til artsstatus for ulike former, men er interessant lesing uansett. Forfatterne er blant annet Lars Svensson, Urban Olsson og Per Ahlström.

Idag funker url-en http://www.sciencedirect.com/science/journal/aip/10557903 . Da kommer man til en oversikt over Articles in Press og kan i det minste lese et sammendrag, eller for de mer interesserte, bestille artikkelen mot betaling (denne siste varianten har jeg aldri prøvd, men den virker sikkert fint).
AERC TAC, som NSKF følger, har publisert nye anbefalinger på http://www.aerc.eu/DOCS/AERC%20TAC%202012%20recommendations.pdf . De er ikke overvettes spennende, kanskje vi endelig nærmere oss en periode med mer stabil systematikk igjen.

Amerikansk hvitbrystlo er splittet fra vår hvitbrystlo og asordompap er splittet fra vår dompap. I tillegg er det endringer i vitenskapelig navn for tre arter og endret rekkefølge for bieterne i området som dekkes.

Når det gjelder splitten av hvitbrystlo, så er BOURC en av de som går inn for denne. Såvidt jeg kan skjønne går de dermed i mot de retningslinjene for artsstatus som de selv hevder å følge, men dem om det.
Hei,

Det er ikke enkelt svar på spørsmålet du stiller. Det finnes ikke noen internasjonal organisasjon som har myndighet til å avgjøre hva som skal gjelde som egne arter. Noen autoriteter regner hudsonicus som en egen art, andre gjør det ikke.

BOURC har nettopp gitt den artsstataus, se http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1474-919X.2011.01155.x/pdf, og det er naturlig nok de som blir fulgt på Scilly. Men AERC TAC 2011, som NSKF følger (med unntak for svartkråke og brunsisik), har det ikke. Heller ikke Birdlife International.

Hvis man skal spekulere, så kan det vel synes rimelig at også AERC TAC vil endre oppfatning etter hvert, men det er vanskelig for oss legfolk å vurdere kvaliteten på den forskningen som ligger til grunn for de standpunktene som bli inntatt.
Hei og takk for svar. Gråvingemåke var et skudd fra hofta uten å sjekke litteratur, og det var åpenbart et bomskudd. La oss derfor glemme det.

Når det gjelder spørsmålet om grå x polar eller ren grå, så skulle jeg gjerne se kommentarer fra flere før jeg lander.

Men kanskje er nå anledningen inne til å kikke nærmere på utsagn som "innenfor (den naturlige/normale) variasjonen til art X". Dette er en formulering som er brukt mye i måkediskusjoner de siste årene, men som jeg ikke kan huske å se noen kvantifisering av. Hva mener vi når vi sier det?

Selv tenker jeg meg at "innenfor variasjonen av art X" inneholder en påstand om at tilsvarende varianter er dokumentert/beskrevet tidligere, men at den som bruker formuleringen der og da ikke har nok informasjon til å ta stilling til om det er innenfor "normal" variasjon eller ikke. "Innenfor normal variasjon" derimot bør helst brukes ens av alle eller kvantifiseres eksplisitt, f.eks. at man mener at 1 av 20 individer innenfor klassen (alder, kjønn, underart m.m.) har tilsvarende eller mer ekstrem drakt for den aktuelle karakteren. Uten kvantifisering har bruken av "normal" ingen mening. Er det noen synspunkter på dette?

En ekstra utfordring når man diskuterer bestemmelse av former som kan hybridisere med nærstående former, er i hvor stor grad man kan være sikker på om referansemateriale som gjør at vi med noe mening kan bruke formuleringer som "naturlig" eller "normal" variasjon hos art X, virkelig er "rene individer av art X. Normalt (hmmm!) vil de færerste individer i referansematerialet være genetisk testet, og det kan tenkes at referansematerialet i noe eller stor grad faktisk dreier seg om førstegenerasjons hybrider eller tilbakekrysninger. Dvs at selv om variasjonen i den aktuelle karakteren har blitt dokumentert/beskrevet hos garantert rene former - hvilket sikkert er sjeldent i seg selv, så kan det tenkes at den hyppigste årsaken til at karakteren forekommer, er innblanding fra en nærstående art. Dette gjør det ekstra vanskelig å konkludere i diskusjoner om artstilhørighet til individer med ett eller flere intermediære karaktertrekk.

GSA
Hei,

På observasjonssidene til NOF Oslo og Akershus, kan dere se bilder av en måke tatt 19. desember i år i Frognerparken. Umiddelbart bestemte vi den til en trolig hybrid mellom gråmåke og polarmåke. Det er en stor og kraftig bygget måke, minst like stor som de største av gråmåkene.

Jeg synes likevel gråvingemåke bør vurderes, ettersom særlig vingetegningene likner den arten. Er det noen måkefolk der ute som har en mening?

Se f.eks.
http://nofoa.no/Bilder/Vis_bilde.php?image=41545-6-1000000000_1463_4.jpg&size=standard&max_height=1175&context=c11166038_file&style=nofoa

og de fem påfølgende bildene.

GSA
Hei,

De ivrigste måkeentusiastene har sikkert fått det med seg for lenge siden, men det ligger flere artikler alminnelig tilgjengelig på nettet om forskning på spredningshistorien til formene innen gråmåkekomplekset. De jeg legger lenker til her kan med fordel leses i kronologisk rekkefølge (eldste øverst på listen), bare man husker at den siste artikkelen innebærer noen justeringer og oppklaringer: f.eks. inneholder den første artikkelen en hypotese om at svartbaken opprinnelig utviklet seg i isolasjon langs den amerikanske atlanterhavskysten, mens den siste - med bedre datagrunnlag - heller mot at arten utviklet seg i nordvest-Europa, relatrivt sent spredde seg over Atlanterhavet til Nord-Amerika og der kortvarig hybridiserte med amerikagråmåke (smithsonianus).

Det er den samme forskningsgruppen som står bak alle de tre artiklene. En del av innholdet i dem er ganske teknisk og en utfordring å komme seg gjennom, men mye kan forstås selv om man ikke forstår metodene de har brukt. Det er også andre, beslektede artikler fra den samme gruppen på nettet.

http://www.gull-research.org/papers/gullpapers1/2010-Herring%20Gulls-Springer%20Verlag.pdf
http://www.gull-research.org/papers/Birding%2008.05%20p402%20to%20411-0.pdf
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-2148-10-348.pdf


GSA

Hei,

La oss håpe AERC TAC vil fungere bedre i tiden som kommer.

Når det gjelder BOURC, så må jeg si at jeg er litt overrasket over kvaliteten på begrunnelsene de gir for de endringene de anbefaler. Det virker som om begrunnelsene mer er et forsvar for valgene de har gjort enn en saklig vurdering for og mot. I alle fall gjelder dette anbefalingene i den syvende rapporten, den siste. Det kan tenkes at det bare er litt slapphet i fremstillingen og at man ved å lese kildene de viser til ville få et annet inntrykk. Men jeg skal gi noen eksempler på hva jeg mener:

Anbefalingene deres skal bygge på tidligere publiserte "Guidelines for assigning species rank" ("Retningslinjer for å tilordne artsstatus"). For allopatriske former, heter det i retningslinjene at det må være FLERE FULLT DIAGNOSTISERBARE forskjeller i kjennetegn. Men i begrunnelsen for å splitte hvitbrystloen angir de gjennomsnittsforskjeller i mål (som de i retningslinjene har skrevet ikke er tilstrekkelig), tegningene hos enkelte hunner av den amerikanske formen (i følge retningslinjene skal forskjellene gjelde alle individer av en klasse (kjønn eller aldersgruppe)), mulige forskjeller i lyd (også utilstrekkelig) og genetisk avstand (i følge retningslinjene er ikke genetisk avstand et "kjennetegn", men genetiske sekvenser er). Det eneste kjennetegnet de står igjen med som fullt diagnostiserbart etter sin egen definisjon, er tegningene hos dununger. Dette kan ikke kalles FLERE fullt diagnostiserbare forskjeller. Det er bare én. Hvorfor begrunner de sin anbefaling med argumenter som de i retningslinjene selv har sagt ikke er gyldige? Hvorfor anbefaler de å splitte hvitbrystloen når splitten ikke tilfredsstiller de kriteriene de har sagt de vil følge? Og hvis de ikke vil følge sine egne retningslinjer, hvorfor endrer de dem ikke?

Et annet eksempel: De har valgt å splitte svartstrupen i tre former, den afrikanske, den europeiske og den sibirske. De har imidlertid ikke angitt en eneste fullt diagnostiserbar karakter. Hvis slike finnes, og det gjør det kanskje, så burde de ha listet dem, slik de har forsøkt for hvitbrystloen. Som hovedargument ser det ut som om de i stedet har brukt at de faller i hver sin genetiske gruppe (ikke tilstrekkelig iht deres egne retningslinjer) og at den afrikanske og den europeiske er nærmere i slekt med hhv. reunionskvetten og kanariskvetten. Men dette er jo et svært subjektivt argument. Man kunne like gjerne hevde at hhv. reunionskvett og kanariskvett er godt differeniserte underarter av svartstrupe (alle former).

Jeg sitter igjen med en følelse av at viljen til splitting er stor, og at vurderingen av forskjeller i kjennetegn opp mot egne retningslinjer kommer ETTER at valget er gjort, snarere enn før. Kan det hende at det at deler av komiteen er skiftet ut etter at retningslinjene ble publisert, førsteforfatter Helbig er ikke med lenger og nye medlemmer Svensson, Crochet og Votier har kommet inn, har ført til at de i stillhet har gravlagt de publiserte retningslinjene og erstattet dem med noen andre som de ikke vil fortelle oss? F.eks. at de nå bruker det fylogenetiske artskonseptet?
Hei,

Jeg er uenig med NSKF sin vurdering her. Det er ikke slik at anbefalingene for fra dokumentet fra 2003 fortsatt må regnes som førende for brunsisik og svartkråke. De er ikke gjentatt i de nyeste anbefalingene og dokumentet fra 2003 er/ble fjernet fra AERC sine sider. I den vanlige, byråkratiske verden vil dette være å forstå som om det siste dokumentet helt og holdent erstatter det gamle dokumentet, og at gjeldende anbefaling fra AERC er å betrakte brunsisik og svartkråke som underarter av hhv gråsisik og kråke.

Det ville ikke være vanskelig for NSKF å forsvare å følge de siste anbefalingene helt og holdent, også for brunsisik og svartkråke. Og det ville gjøre verden litt enklere.

Hei,

Det er utmerket arbeid fra NSKF å oppdatere den norske lista så raskt. Jeg ser imidlertid at man fremdeles velger å gå på tvers av anbefalingene fra AERC og opprettholder brunsisik og svartkråke som egne arter.

Det hadde vært så mye bedre om vi kunne forholde oss til én liste, nemlig lista til AERC, utarbeidet av taksonomer med dels internasjonalt ry, fremfor å ha en blandingsliste, som trekker litt herfra og litt derfra.

Så ta inn brunsisik og svartkråke inn som underarter igjen, slik Voous gjorde og AERC har gjort i 2003 og 2009/10!
 
Forumoversikt » Profil for GSA » Innlegg av GSA
Gå til:   
Powered by JForum 2.1.8 © JForum Team