Innlegg av: JLA

Ad. lokaliteter så stemmer det, som jeg har skrevet et par andre steder, at disse er hentet fra artsobservasjoner. Siden det var en begrensning i systemet på antall lokaliteter har uheldigvis mange viktige lokaliteter falt ut, mens massevis av der-ingen-skulle-tro-at-nokon-kunne-bo-lokaliteter ligger inne. Det virker temmelig tilfeldig hvilke som har falt ut, og jeg er enig at det ikke ser helt bra ut. Dette er noe som kommer til å bli rettet på. Programutviklerne ønsker at vi tar dette i et stort skippertak, i stedet for å putte på en lokalitet nå og da. Dette kommer til å bli gjort, og igjen oppfordrer jeg til å velge aktuell kommune som lokalitet hvis ikke lokaliteten ligger inne. Skriv lokaliteten i fritekstfeltet.

Hvis noen kunne tenke seg å administrere lokaliteter i "sitt" fylke, så kan jeg godt sende lokalitetslister og beskrivelse av hva som skal gjøres.

Ellers henviser jeg til den nystartede tråden her i forumet hvis man opplever øvrige problemer med systemet på sin mobil.

Jonas

Etter diverse tilbakemeldinger på det nye systemet (flest positive!) tenkte jeg det kunne være greit å opprette en tråd hvor vi kan dele erfaringer rundt hvordan BMS fungerer på ulike telefonmodeller.

Jeg bruker selv for øyeblikket Nokia C5 (Symbian-versjonen av BMS) og synes BMS fungerer bra på denne. Jeg har hele tiden appen kjørende i bakgrunnen, og når det kommer en melding så kommer appen fram i forgrunnen slik at den kan åpnes og leses. Under innstillinger kan jeg velge varsellyder fra minnekortet på telefonen.
For å få programmet til å kjøre i bakgrunnen trykker jeg på knappen med et hus på (Hjem). Det er viktig å ikke trykke på den røde telefonknappen (legg på), for da avsluttes programmet.

Jonas

Bra timet bursdagskryss

Kort oppsummert betyr tallkodene følgende:

0: 0-2 funn
1: 3-15 funn
2: 16-100 funn
3: mange funn (ikke NSKF-art)
4: typiske L-meldinger
5: vanlige, men fåtallige arter
6: Vanlige arter
7: Svært vanlige arter

Hilsen Jonas

Enig i at det er kjedelig om flere ikke får brukt sin nyinnkjøpte mobil til BMS. Derfor er det fint at dere gjør som dere gjør, nemlig informerer Nordicstaion om behovet.

De av dere som har tenkt å gå til innkjøp av ny mobil fremover (inkludert meg selv) bør først kontakte Nordicstation for å høre om den aktuelle telefonen kan brukes til BMS, hvis man skulle være i tvil.

Hilsen Jonas

Kom gjerne med forslag om viktige manglende lokaliteter til meg (via privat beskjed her på forumet eller på e-post). Vi skal etter hvert gjennomgå lokalitetslistene og foreta en opprydding her. Er klar over at det er haugevis av "uaktuelle" bombelokaliteter som kan kuttes ut, men dette skyldes som sagt at dette er lokaliteter som er blitt definert i artsobservasjoner.

Hilsen Jonas

Som Vegard sier så er lokalitetene som er matet inn i BMS hentet fra artsobservasjoner. Det er en begrensning på antall lokaliteter som er mulig å ha tilgjengelig for hvert fylke, og det virker litt tilfeldig hvilke som har falt ut. Vi har gått igjennom noen få fylker og lagt inn noen "nødvendige" lokaliteter og kuttet ut andre, men dette vil kunne oppdateres av systemutviklerne etter hvert.

Det er fint hvis medlemmer merker seg enkelte manglende lokaliteter som burde vært med, og ev. noen som kan kuttes ut. Lokalitetsadministrasjonen i artsobservasjoner utføres svært forskjellig fra fylke til fylke, noe som resulterer bl.a. i en del rare lokalitetsnavn og definisjoner. Vil tro at flere vil finne enkelte lokaliteter som de skulle ønske var med, så da er det fint om vi får tips om disse, slik at de kan legges til i systemet etter hvert.

Hvis du ikke finner lokaliteten du trenger, velger du i stedet aktuell kommune og skriver navnet på lokaliteten i fritekstfeltet.

Jonas

Datoen er satt til 1. september. Mer informasjon er nå lagt ut på forsiden.

Jonas

Hvis du ikke husker når du har sett lirype så har heller ikke observasjonen noe på AO å gjøre

Det er flere som har lagt inn arter på AO med svært romslig lokalitetsangivelse eller dato, bare for å få arten med i listene sine. Dette er svært uheldig for AOs egentlige funksjon.

Tilbake til FO-sidene... Oppryddingen i krysselistene var nødvendig for at listene skal være sammenlignbare på like vilkår for alle. En svakhet på de gamle sidene var at hvem som helst kunne legge inn hva som helst av X-arter uten å oppgi hverken dato eller sted. Det er ingen vits å sammenligne lister hvis enkelte velger å legge inn enten underkjente obser, fantasiobser eller hva det måtte være. Forøvrig var det mange som var slappe med å oppdatere listene sine også før AO ble en realitet. Det hjelper også lite med en knapp for "komplett liste" hvis man ikke følger opp vedlikeholdet av listen.

Jonas

Jeg har aldri sett på FO og AO som konkurrenter. Som Vegard sier så har AO mange fine statistikkmuligheter. Man kan bl.a. sammenligne forskjellige personers ulike lister, men for at dette skal bli korrekt er man avhengig av at alle legger inn alt. Bruken av rapporteringsverktøyet er svært varierende. Mange legger inn så godt som alt de ser, mens andre bare legger inn litt mer uvanlige arter. Da blir det ikke greit å sammenligne totallister.

Jeg er enig med Øyvind i at det er bedre å diskutere hva som kan forbedres på disse sidene i stedet for å diskutere bruken av rapporteringsverktøyet AO. De sentrale krysserne som mangler på kryssesidene på FO mangler vel også på AO? Og jeg ser ikke helt problemet med å vedlikeholde en Norgesliste på FO selv om man er aktiv rapportør på AO.

Jonas

Er enig i at vi i styret kunne gjort mer for å få folk til å skrive artikler/notiser. Dette med nyhetssaker har ikke hatt førsteprioritet for oss, men jeg ser helt klart et stort poeng i at det skjer ting også på denne fronten, slik at man slipper å bli møtt med de samme bildene/sakene på forsiden måned etter måned...

Dette med AO og mobilvarsling tror jeg vi inntil videre skal ta med en klype salt. Som det står på forsiden har vi bestemt oss for å ta i bruk det samme systemet for mobilvarsling som blir brukt i Sverige (BMS). Jeg har tro på at dette kan gi foreningen et lite løft, da det vil bli mye enklere å legge ut meldinger og filtrere hva slags meldinger man ønsker/ikke ønsker å motta. Det er også dialog med andre land om et mulig samarbeid, så kanskje vi i fremtiden vi kan håpe på et felles Nordisk (eller hva med Europeisk?) varslingssystem.

Jonas

Jeg synes i utgangspunktet at FO og AO er to ganske forskjellige fora. AO er et rapporteringsverktøy som brukes dels i forvaltningsarbeid, og dels som en base hvor fuglefolk får rask oversikt over observasjoner. Det er også et verktøy som brukes av de aller fleste (snart alle?) sjeldenhetskomitéene i landet til faunistisk arbeid. Derfor blir det etter min mening feil om man skal dyrke AO som en ren krysseside. La oss for all del ikke blande inn VP og verdenskrysselister i et rapporteringsverktøy for norsk fuglefauna.

FO er en forening for en relativt liten gruppe fuglefolk med spesiell interesse for sjeldene arter og kryssing. Nettsidene har hatt en varierende oppdateringsfrekvens gjennom alle år. For et par år siden lå sidene brakk, men vi opplevde en oppsving da ØHA tok over arbeidet med utvikling av de nye sidene. Innholdet på sidene er hva vi medlemmer selv gjør det til. Hvem som helst kan skrive en artikkel, legge ut sine krysselister eller laste opp bilder fra både inn- og utland i fotogalleriet.

Nye artikler postes sjelden, men mange er ivrige med å oppdatere sine krysselister og opplasting av bilder. Vi må kanskje innse at vi tross alt er en liten forening, og at aktivitetsnivået vi nå ser på nettsiden gjenspeiler det som er å forvente? At sentrale kryssere ikke gidder å legge ut eller å vedlikeholde krysselistene sine på nett viser vel kanskje bare at det ikke er en kultur for slik her i Norge?

Jonas

Ja, med det nye systemet vil man kunne logge inn med sin konto på nett og lage "regler" for hvilke meldinger man ønsker å filtrere bort. Det kan f.eks. være "uaktuelle fylker" (alle utenom MR om det så måtte være

) eller enkelte arter man ikke ønsker varsel om osv.

Jonas

Jeg var muligens noe bastant i min kommentar under bildet som det her linkes til. Mitt inntrykk av at blandingsflokker ikke er noe uvanlig fenomen er i all hovedsak basert på egne observasjoner, først og fremst fra mine hjemtrakter på indre østlandet. Jeg har flere ganger studert korsnebbflokker på nært hold i teleskop, for eksempel på bakken ved en drikkevannskilde, nettopp for å finne ut av om det dreier seg om rene flokker eller blandingsflokker. Det er riktig at de stort sett opptrer i rene flokker, men jeg har sett artene sammen såpass mange ganger at jeg vurderte blandingsflokker som vanlige. Mange flokker og enkeltfugler forblir også ubestemte. Jeg tar absolutt høyde for den store variasjonen hos artene.

Korsnebber er vanskelige å bestemme. Noen ganger lar det seg ikke gjøre, og gran- og furukorsnebb er et godt eksempel på det. Overflygende og lydytrende korsnebber er en hodepine for en som er opptatt av å artsbestemme alt man ser, og det forekommer helt sikkert en del "gemyttlige kompromisser" under loggføring.

Spennende tema! Skal bli spennende å høre andres oppfatninger om dette.

Gratulerer med nok en flott årbok! Jeg savner også Leidland, men likevel må jeg si at det er veldig mye spennende lesning. Vi i Feltornitologene bør være stolt av årboka vår

Enig i at det er uheldig med forvekslinger når det gjelder krediteringer av bilder. Bildet av JHM som slipper starrsangeren på Utsira er det jeg som har tatt, og dette er blitt kreditert ESA. Og forøvrig er det sant som MVA sier at jeg er blitt kreditert hans bilde både i denne og en tidligere årbok.

Jeg vet ikke hvordan redaksjonen jobber med dette, men jeg har iallfall to ganger mottatt mail fra redaksjonsmedlemmer hvor jeg bekreftet at jeg sto bak fire av bildene i årboka (bilder av TAS, BNY, årsmøte på Lista samt busksangere i hånd). Nevnte bilde av JHM og starrsanger ble jeg ikke spurt om, og dette ble da også feil.

Jeg skal innrømme at jeg har vært slapp med å merke innsendte bilder med navn/initialer. Det har heller ikke vært oppfordret til dette, men jeg ser at det kan være en bra ting. Men da må det også bli riktig i årboka!

Ser at det står et par rettelser fra forrige årbok, og dette er bra. Feil som avdekkes i tekst og bildekrediteringer bør alltid rettes opp i påfølgende nummer.

Jonas