Innlegg av: Petter

Den artikkelen viser ikke at eskimomåke er nærmere beslektet med gråvingemåke enn med noe annet. Fylogenien er så og si helt uten oppløsning, og det er minimalt med variasjon mellom de "arktiske" artene i de mitokondrielle genene de ser på. Man kan derfor ikke si mye om hvem som er nærmest i slekt med hvem i den gruppen, og at artene deler haplotyper kan like gjerne skyldes hybridisering eller at artene er svært unge.

Artsdannelse er en kontinuerlig prosess og det er i mange tilfeller umulig å sette en strek mellom hva som er en art og hva som ikke er det, selv om vi kanskje kan synes at dette er frustrerende. De store måkene er et godt eksempel på en gruppe hvor det er svært utfordrende å avgrense artene. Noen, slik som eskimomåke og grønlandsmåke oppfyller få kriterier for artsstatus under de fleste artskonsepter. Andre, slik som svartbak, gråmåke og sildemåke oppfyller mange av kriteriene, og vil derfor regnes som forskjellige arter av de aller fleste (selv om det kanskje er liten genetisk forskjell mellom dem). Så har man alle dem som faller et sted i mellom. De forskjellige gråmåkeformene er et godt eksempel, og det er ikke usannsynlig at artsinndeling mellom dem også kan endre seg i fremtiden.

At arter hybridiserer er heller ikke nødvendigvis et hinder for at man skal kalle dem forskjellige arter, men vil for eksempel avhenge av hvilken form hybridiseringen tar, noe taksonomer ofte prøver å ta hensyn til når de tar avgjørelser om artsstatus. Fordi eskimomåke og grønlandsmåke ikke ser ut til å diskriminere mellom hverandre i pardannelsen der de møtes har man derfor brukt dette som et argument for at de fungerer som én art. I andre tilfeller vil man kanskje se at selv om to arter hybridiserer der de møtes så foretrekker et gitt individ å pare seg med en artsfrende dersom muligheten er der, eller at avkommet av blandingspar har dårligere levedyktighet.

I stedet for å irritere seg over at arter slås sammen og at man ikke kan bli enige om artsgrenser, er det etter min mening mer tilfredsstillende å bare la seg fascinere av artsdannelse som prosess og akseptere at noen former befinner seg i grenseland mellom det å være en art og det å ikke være det.

På hvilken måte er det et steg tilbake at man slår sammen to arter? Grunnen til at man slår dem sammen er jo nettopp fordi det ikke er noe som tyder på at de er to arter (under de fleste artskonsepter) og at de aldri skulle blitt delt i to fra starten av.

Det er også flere studier som peker på thayeri og kumlieni blander seg fritt på bl.a. Baffin og Southampton Island. Det samme kan ikke sies å være tilfelle med mange andre stormåker slik som svartbak, gråmåke og sildemåke som stort sett foretrekker å få unger med artsfrender.

Hvilken forskning er det som tyder på at eskimomåke er nærmere beslektet med gråvingemåke enn med grønlandsmåke?

Grunnlaget for å slå dem sammen er for øvrig godt argumentert for i forslaget som Geir linker til over.

Mvh,
Petter Zahl Marki

En fin oppsummering av resultatene finnes her:

http://10000birds.com/heres-the-new-bird-family-tree-its-amazing.htm

PDF er tilgjengelig her:

http://aoucospubs.org/doi/pdf/10.1642/AUK-13-164.1

Burde jo være en smal sak å fjerne mulighetene for å krysse D og E arter slik som f.eks. hjelmfiskand og brudeand?

Er det noen planer fra styret sin side om å få ryddet opp i listene og nettsiden generelt? På tross av gjentatte lovnader de fem siste årene har det jo ikke vært mye fremgang å spore hva gjelder verdenslister...

I fjor sommer var jeg på en temmelig strabasiøs, men ikke minst heftig fugletur til Salomonøyene!

Dersom noen skulle være interesserte har Markus Lagerqvist har skrevet en flott og detaljert turrapport som er tilgjengelig på linken under:

http://www.club300.se/Files/TravelReports/Solomon2013_ML.pdf

Har lagt merke til at Rødhalevarsleren fra Flekkerøy i 2010 ikke er nevnt. Kjenner du grunnen til dette Tor?

Mvh,
Petter

Hva er egentlig "gjeldende regler" i Storbritannia? Om slike finnes? Har inntrykk av at det ikke er noen bred enighet der heller hva gjelder "krysseregler". Taksonomi er jo et hett tema der, hvor UK400 følger Lee Evans sin personlige taksonomi, mens flertallet (så vidt jeg vet) følger BOU sin taksonomi.

BSE nevner at det er naturlig å sammenligne oss med Storbritannia. Slik det er nå, ligner vel reglementet mest på Sverige sitt. Hva er det som gjør Storbritannia bedre enn Sverige? Argumentet om at det er så mange flere kryssere i Storbritannia enn i Norge gjelder vel også for Sverige?

Mitt inntrykk er at club300 i Sverige er blant verdens krysseforeninger med høyest deltakelse. At FO følger deres "oppskrift" er vel derfor ingen dum idé. Hvorvidt FO er flinke til å gjøre nettopp det, er en annen sak

I mine øyne er et av hovedproblemene med FO sine krysseregler ikke reglene i seg selv, men at det ikke er noen som sørger for at de blir fulgt. De artene BSE nevner utgjør bare en liten del av alle "dodgy" kryss som finnes her inne. Slik det er nå, er det fullt mulig å krysse både moskusand og kanarifugl på FO. Det burde jo i utgangspunktet ikke være mulig? Burde jo være en smal sak for eventuelle administratorer å fjerne muligheten for å krysse D og E arter.

På samme måte, burde det jo være umulig å krysse NSKF arter uten at man legger med dato og lokalitet. At funn som underkjennes fjernes fra brukernes krysselister burde vel også være mulig. Manglende oppfølging av krysselistene føyer seg dessverre inn i en lang rekke av ting på FO sine sider som burde blitt tatt hånd om for leeenge siden...

Dessverre er det vel slik at mange ikke ønsker å legge inn krysseregler på FO, nettopp fordi man må følge regler som man ikke er enige i selv. Slik vil det vel alltid være så lenge man har et regelverk. Hadde uansett vært flott om flere valgte å legge inn sine lister på FO. Vil jo tro at flere aktive brukere på FO sine sider vil kunne ha mange positive ringvirkninger

Hadde det vært en idé om foreninga gikk sammen om en julegave til Karin Omdal i Sokndal som takk for den enorme gjestfriheten hun har vist de siste ukene?

En ny fuglebok hadde jo kanskje ikke vært dumt. Den eneste hun hadde var en over femti år gammel utgave av Europas fugle av Peterson et al. (uten svartstrupejernspurv

)

Eller kanskje noen har tenkt på dette allerede?

Petter

Ny artikkel om identifikasjon av hanner av de forskjellige "artene" av rødstrupesanger

http://www.surfbirds.com/Features/subalpine13/main.html

En ny ugle (Strix omanensis) beskrevet fra Oman. Beskrivelsen er publisert i Dutch Birding i dag.

http://soundapproach.co.uk/sites/default/files/Owl%20pdf.pdf

Den er kun beskrevet på bakgrunn av fotografier, uten typeeksemplar eller DNA, så blir spennende å se hvorvidt den blir allment akseptert som en ny art.

Svensson 2013. A taxonomic revision of the Subalpine Warbler Sylvia cantillans. Bull BOC 133(3): 240–248.

Foreslår å dele rødstrupesanger i tre arter:

Sylvia inornata (inkludert ssp iberiae)
Sylvia cantillans (inkludert albistriata)
Sylvia subalpina (monotypisk)

Er det noen av de norske funnene som er underartsbestemt? Kan bli problematisk for norske kryssere hvis ikke

Nye oppdateringer fra Clements er nå tilgjengelige

http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/overview-august-2013/

Av interesse for norske fuglekikkere kan det nevnes at rødhalevarsler phoenicuroides skilles ut som egen art. Er det forresten noen som har god oversikt over norske funn av henholdsvis rødhalevarsler og isabellavarsler i tillegg til eventuelle funn som ikke er underartsbestemt?

I tillegg til en stasjonær tøyleterne på Farne Islands de siste dagene, meldes det om en ascensionfregattfugl på Islay i Skottland i morges.

https://twitter.com/Tireebirder/status/353118548404617217/photo/1/large

https://twitter.com/Tireebirder/status/353118255252123648/photo/1/large

Viser at man gjør lurt i å holde ID-kunnskapene omkring denne gruppen ved like!