Forfatter |
Innlegg |
|
Hei Geir,
Ja stivhaleand er på den norske lista i form av flere funn i kategori C. Der vil den også være i framtida, selv om de europeiske populasjonene forsvinner. For saken er jo hvilken status den hadde da det begav seg – ikke status pr. i dag. Hvis bokfink blir globalt utryddet i dag har du fortsatt kryss på den i morgen, og den opprettholdes på den norske lista i kategori A.
Stivhaleanda har i europeisk sammenheng alltid vært en britisk særegenhet, og det er i England majoriteten har befunnet seg. Heldigvis ble denne utsatt for en omfattende utryddelseskampanje, og fra en maksimum på 6000 ind. i år 2000 er det nå igjen 6 ind., så den er i praksis utryddet. I Storbritannia vil nok stivhaleanda om kort tid gå fra kategori C1 til C6, hvor siste underkategori er forbeholdt arter som ikke lenger har bærekraftige populasjoner.
Hva gjelder framtidige norske funn av stivhaleand blir jo det en annen sak, og må vurderes på bakgrunn av den nye situasjonen, men etter alle solemerker vil det ikke komme nye norske funn.
Så stivhaleand er og blir på den norske C-lista og kan fortsatt telles for de som krysser ikke-spontane arter.
Geir Mobakken
|
 |
|
Med den noe langtrukne behandlingen av Storbritannias første langnebbterne Sterna elegans (Devon, 2002) og godkjennelsen av denne i begynnelsen av året blir det igjen endring i statistikken. Art nr. 600 er nå den kastanjespurven Emberiza rutila som ble sett på Papa Westray, Orknøyene i perioden 19.–29.10.2015.
Geir
|
 |
|
Det mest fornuftige og praktiske må være å bruke det opprinnelige navnet rødstrupesanger for framtidige ubestemte individer (det later det til å bli noen av). Dernest å mynte nye, helst samstemte, navn for hver av de tre formene. Da vil bruken av navnet rødstrupesanger være lett å tolke som et individ som ikke er bestemt til art, bare gruppe. Dette på lik linje med f.eks. beringlo og bonellisanger.
Geir
|
 |
|
Etter at britene følger IOCs taksonomi fra 2018 har statistikken nødvendigvis endret seg noe. Art nr. 600 i Storbritannia er nå blåsultanhøne Porphyrio porphyrio, først sett på Minsmere, Suffolk, 31.7.2016.
Geir
|
 |
|
Når man ser på de offisielle norske kryssereglene på nettstedet feltornitologene.no er det vanskelig å bli imponert. Her mangler en del vesentlige forhold, og som det står – ingenting er hugget i sten – derfor dette forslag til revidering.
For ordinære kryss er det friere tøyler (enn for edelkryss, hvis reglement heldigvis er fjernet i sin helhet fra samme nettsted), men også denne formen for kryss krever et strikt reglement.
Det gjeldende reglementet ser ut til å være et hastverksprodukt (og valg av dårlige ordlyder; med regel 3 mister jeg bokfink og fiskemåke i Norge), og hvor seriøst kan man ta et kryssereglement som ikke nevner ID med et eneste ord?
Først reglementet til feltornitologene.no:
SITAT
Regler for Norgeskryss
1. Kun fugler godkjent i kategoriene A - C kan regnes som kryss.
2. Kun fugler som befinner seg på norsk territorium (Norges fastland og havområdene utenfor, Svalbard og Jan Mayen) kan regnes. Hvor observatøren befinner seg er likegyldig.
3. En kan kun regne arter som er godkjent av NSKF.
4. Observasjoner som ikke er behandlet av NSKF får regnes inntil en kjennelse av komiteen foreligger. Man må imidlertid ha levert beskrivelse på fuglen senest 1. februar året etter for og kunne telle arten.
5. Fugler som fanges for ringmerking får regnes om de fanges og slippes under normale omstendigheter. Holdes fuglen i fangenskap utover normal ringmerkingsaktivitet kan den ikke krysses. Ringmerkingssentralens regler for ringmerking skal til enhver tid følges.
SITAT SLUTT
Her er mitt forslag til reglement for ordinær kryssing:
§ 1 Man må se/høre fuglen så godt at en sikker artsbestemmelse kan gjøres på selvstendig grunnlag.
§ 2 Man må bestemme fuglen til art ifølge gjeldende taksonomi; artspar eller artsgruppe samt hybrider kan ikke regnes.
§ 3 Fuglen må være i live; funn av døde fugler kan ikke regnes.
§ 4 Fuglen må være observert i Kongeriket Norge.
§ 5 Observasjonen må være gjort under normale forhold: fugler som fanges ved nettfangst eller lignende kan regnes såfremt de ikke holdes utover normalt tidsperspektiv for virksomheten; fugler holdt i pleie kan ikke regnes.
§ 6 Observasjonen må gjelde arter/individer som har opptrådt spontant (kategoriene A og B til AERC/BOURC).
§ 7 Observasjonen må være godkjent av LRSK/NSKF hvis arten er underlagt krav om beskrivelse.
Geir Mobakken
|
 |
|
Jeg registrerer en viss forsiktighet i rekkene.
Jeg kan godt begynne:
Jeg har 298 ekte, norske edelkryss og ikke mer enn 357 kryss, noe som gir en edelkryssandel på 83,5 %.
Geir
|
 |
|
Solgt til Bergen.
Geir
|
 |
|
Gitt bort.
Geir
|
 |
|
Dette vil i tilfelle følge avgjørelsene som allerede er tatt hos BOURC og IOC. Førstnevnte har operert med underartsstatus for Larus glaucoides thayeri i mange år, mens sistnevnte har akseptert en slik status relativt nylig.
Geir Mobakken
|
 |
|
Situasjonen pr. i dag for såkalt brunsisik er at den har artsstatus også hos IOC slik den har hatt i relativt lang tid hos BOURC, således ingen endring sett fra britenes ståsted når de ved årsskiftet går over til IOCs taksonomi.
Geir Mobakken
|
 |
|
Oversikter over norske fuglefolks kryss og edelkryss finnes stort sett på opptil flere nettsider. Å krysse krever fly, bil og penger, å edelkrysse er noe annet.
Ettersom en tredje oversikt mangler kunne det vært givende med tilbakemelding på nettopp edelkryssprosenten til noen og hver, altså hvor stor andel dine edelkryss utgjør av dine totalt antall kryss nasjonalt.
Det ser ut til at 70 % som en grense blir for ordinært, at 90 % er nærmest utopi, og at 80 % er både realistisk og praktisk i forhold til hensikten. For å unngå trivialiteter settes en grense på 300 Norges-arter.
Geir Mobakken
|
 |
|
BOURC, som har siste ord i behandling av funn i Storbritannia, har i løpet av året offisielt godkjent en rekke nye arter for landet. Den kronologisk siste av disse er en ussurisanger Phylloscopus tenellipes funnet død på St Agnes, Scillyøyene 21.10.2016.
Denne blir art nr. 600 på lista over spontant forekommende fuglearter i Storbritannia, og landet er med dette det første i Europa til å nå denne milepæl.
Geir Mobakken
https://www.bou.org.uk/british-list/recent-announcements/
|
 |
|
... men med moderkomiteen fortsatt ved sine fulle fem er det ingen grunn til å lete etter konkurrerende komiteer for de som følger eller vurderer å følge BOURC. I tillegg til å behandle funn tar de taksonomiske avgjørelser slik de alltid har gjort, med eller uten egen underkomite.
Geir Mobakken
|
 |
|
NSKF følger ikke anbefalingene fra AERC. Hvis de hadde gjort det hadde ikke Corvus corone cornix og Carduelis flammea cabaret stått oppført på den norske lista som arter.
Geir Mobakken
|
 |
|
Jeg leser på oppdaterte nettsteder at både sjeldenhetskomiteen og navnekomiteen nå har kommet på banen i forbindelse med revurdering av eldre funn av rødstrupesanger.
Selv om underartene ennå ikke har fått offisiell artsstatus har sistnevnte komité gitt de nye navn. Mens den østlige opprettholder det opprinnelige navnet og den vestlige blir rødbrystsanger, får den sentrale navnet maquissanger. Således er to navn basert på morfologi og ett på habitat.
Personlig synes jeg ordet maquis er veldig unorsk, dernest bryter det med det utseendebeskrivende navnet til de to andre. Hvis navneforslaget er nettopp det og ikke endelig foreslår jeg rosenbrystsanger.
Geir
|
 |
|