Innlegg av: JRG

Hei,
jeg så ikke denne forespørselen før nå. Hvitryggspett Dendrocopos leucotos er generelt vanskelig å finne i juli, men er ganske vanlig i lavereliggende løv-/blandingsskog med brukbart innslag av falltrær og råtnende løvtrær.

Lappmeis Poecile cinctus i Sør-Norge er mest sannsynlig i Alvdalområdet i Hedmark, og så godt som umulig lengre vest. Jeg kjenner ikke noen eksakte lokaliteter, men i egnet terreng ev i kombinasjon med bruk av lyd så kan du ha en mulighet.

For begge arter gjelder at sjansen for å finne dem øker med bruk av tid - naturlig nok. God tur!

Vennlig hilsen Jørn R. Gustad

Hei alle,
da har Lars Svensson fått sett på saken (etter å ha vært på reise) og skriver følgende i dag.

Hilsen Jørn

Sitat Lars Svensson:
"Fågeln år utan tvekan en ung rostsparv. En lång rad karaktärer visar detta. Redan den kallt bruna och vita grundfärgen signalerar arten. Sedan stämmer en rad detaljer i huvudteckning in på rostsparv och ses inte hos ung ortolan. Att stjärtteckningen uppfattats som mer lik den hos ortolan beror säkert på en kombination av bildvinkel och faktiskt mer intermediärt utseende hos just denna fågel. Ungfåglar av de två arterna har i genomsnitt mer likartad stjärtteckning än gamla, vilket kan bidra till att just denna karaktär bedömts problematisk. Men helheten och de många andra karaktärerna sammantagna lämnar ingen ovisshet: det är en rostsparv. Grattis!"

Takk til Egil for en fin oppsummering av kriterier. Mitt "grunnløse" generelle inntrykk sier rustspurv, men et litt advarende moment ift tegningen på ytre stjertfjær på Franks bilde: Fuglen hadde ganske fuktig fjærdrakt denne dagen, og stjertfjæren er litt delt opp. Dette kan gi et inntrykk av en brattere vinkel enn det som er realiteten med en intakt fjær. Dette bør studeres nærmere.

Jeg har sendt e-postforespørsler til Lars Svensson og Brian J. Small, så får vi se hva/om de svarer.

Et par ytterligere referanser verdt å studere:
Small, Brian. 1992. Ageing and sexing Ortolan and Cretzschmar's Buntings in the field. Birding World 5: 223-228.
Shirihai, Hadoram & David A. Christie. 1996. The Macmillan Birder's Guide to European and Middle Eastern Birds. Including North Africa. Macmillan. 248 pp. [Separating Ortolan and Cretzschmar's, pp. 234-237]

Og (ukomplett) forekomst i NV Europa finnes her, med to funn av 1K-fugler:
http://www.tarsiger.com/news/index.php?&sp=find&find_button=ok&country=&lang=eng&species=91980

Et interessant bilde av en aprilhunn her (merk blant annet den strekede issen):
http://www.oiseaux.net/photos/jean-michel.fenerole/cretzschmar.s.bunting.2.html

Hilsen Jørn

Enig med Bård i at K er et must - steike fin atmosfære i tillegg (, og du er sikret Hector's Dolphin der

). Det spørs hvor mye tid du har til rådighet, hvordan du reiser og hva du er ute etter. Et av mine største øyeblikk som fuglekikker fikk jeg nese til nebb dagtid med en Brown Kiwi på Stewart Island. Jeg kjørte sololøp, og pass på - Phil Smith bør du booke i god tid i forveien! Ellers bør du sjekke ut havsfuglplanene til Chris Gaskin og co i Pterodroma pelagics (som drar ut fra Sandspit). Der har du gode sjanser til å få med deg NZ Storm Petrel (endem). De kjører faste turer i Haurakigolfen på Nordøya, men også turer ut fra Stewart. Ellers vil jeg anbefale Royal Albatross Centre, Dunedin. Du bør sjekke ut hvordan det er med tilstedeværelse for arten(e) ift ditt reiseforløp, så du ikke får deg en nesestyver. De ulike pingvinartene er også heftige, samt Rock Wren ved Homer Tunnel, Sørøya. Black Stilt må ikke glemmes med sine knapt 100 individer (hele verdensbestanden!). Sjekk ut turrapporten til Jon Hornbuckle, den er suveren for det meste. Vær obs på at flere arter er satt ut på forskjellige øyer, f eks Kokako - som du må til Pureora ev Paparoa for å få genuint - og der kan de være djevelsk vanskelige! Jeg brukte tre uker på å hanke inn det meste.

God og minnerik tur! Hilsen Jørn R. Gustad

PS:
http://www.worldtwitch.com/new_zealand.htm
http://www.kiwi-wildlife.co.nz/chris_gaskin.php

Vil det nye systemet gi nye muligheter ad funksjonalitet? F eks å velge X- og melderinger fra utvalgt(e) fylke(r), og velge bort XO og uaktuelle fylker?

Hilsen Jørn

Gamle funn fra Argentina og helt ferske observasjoner/fangede individer fra Chile dreier seg om en ny art antatt nært beslektet med Eliott's Storm-Petrel Oceanites gracilis, og som i feltinntrykk ligger mellom Wilson's Storm-Petrel O. oceanicus og New Zealand Storm-Petrel O. maoriana. Mer om funnet kan leses bl a her (pdf-fil).

Hilsen Jørn

Meget synd at en glitrende innsats blir beskjemmet med slike små feil som Morten nevner. I og med at trykt er trykt vil jeg nevne en for meg svært uheldig feil, ved at jeg ble kreditert Kjetil Schjølbergs fabelaktige bilde av hvitkronespurven. En kvalitetsrutine er så avgjort på sin plass, og i det minste må feil korrigeres i det påfølgende nummer. Denne tråden kan være egnet til å fange opp sådanne, slik at så kan gjøres.

Ellers vil si at å legge tekst på bilder ikke alltid er like heldig. Nevnte fantombilde er et eksempel på dette. Ikke bare blir bildet "ødelagt", men litteraturlisten er også "uleselig". Her er det ulik smak, selvsagt, og så gjelder redigeringsmessige utfordringer (artikkelen skal inn på en tilmålt plass. I slike tilfeller er det også naturlig å høre med fotografen om det er greit, med slike teksttilpasninger. Det er jo egentlig å tukle med et åndsverk.

MEN - takk for ny årbok!

Hilsen Jørn

Først vil jeg berømme Eirik for å ha lagt ut sentral informasjon på raskest mulig måte. Spesielt lydfilen var nyttig. Det var sammenligningen av denne og det midtre sangpartiet på lydserien Vogelstimmen som gjorde meg rimelig overbevist om at dette var klin iberiagransangerlikt.

Se følgende lenke med bilder (og lydopptak) av vår-/sommerfunn i Europa, der flere av de avbildede fuglene viser klart sammenfall med Munkeby-fuglen. Blek, svakt sitrongul i øvre bryst og tøyle, mørkt rødbrune bein og en god proporsjon gult i nebb.

http://www.surfbirds.com/Features/ibechiffs/ibechiffs.html

Etter min mening er dette så langt en kan komme til en feltidentifisert iberiagransanger.

Hilsen Jørn

Som en papirsamler av første klasse savner jeg sårt muligheten for å kjøpe denne typen publikasjoner i høyoppløselig pdf-format. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg må si stopp til "allskens" trykksaker, for jeg har store problemer med å kaste denslags etterpå.

Hilsen Jørn

Jeg velger å følge reglene på sidene her til punkt og prikke. Men hva med dem som har bilder av ubestemte fugler og (potensielle) hybrider, går vi glipp av ytterligere gode/lærerike diskusjon(smulighet)er med slike regler? For dem som har listene sine på sidene, mener jeg. Forbausende få diskusjoner får meg til å stusse.

Hilsen Jørn

Kjære nettsmurfere,
jeg skulle gjerne ha delt et par bilder med dere (av hvitkronespurv og tartarsanger), men er avskåret fra dette med reglene på denne siden:
"For å laste opp bilde av en NSKF-art må du på forhånd ha lagt inn arten i din norgesliste. I skjemaet for opplasting må du angi art fra en nedtrekksliste, og denne inneholder kun de NSKF-artene du har registrert som norgeskryss. Har du ikke lagt inn arten i din norgesliste går du hit for å gjøre det."

Gunstig eller ugunstig? Jeg mener det siste. Selv om dette er et utmerket redskap for å kunne kontrollere/overstyre at det bare ligger ute bilder av godkjente fugler, eller fugler som er i prosess til å bli godkjent av NSKF. Som jeg vet andre er tilhengere av. Dersom du altså er en ihuga innsender til LRSK/NSKF, men ikke ønsker offentlighetens lys over listene dine, er du sjakk matt.

Dette gjør FO veldig "skolerett", men akk så treg på nyhetsfronten - da hvitkronespurv mangler på alles lister.

Hilsen Jørn

En klokkeklar fugl, ny for Norge:
http://pewit.blogspot.com/2009/06/big-pterodroma.html

Skikkelig på langtur, med andre ord. Brukbar flaks med bildene, han der Graham Catley - i tillegg til det enestående at fuglen subbet forbi ham... Nesten så en skulle hatt neste Birding World...

Hilsen Jørn

Jeg har opplevd at FO ikke har hatt riktig adresse på meg ved siste to utsendelser av årbok. Hvis vi ikke kan oppdatere våre adressedetaljer et sted her på sidene, er det noen vi skal sende oppdateringer til? Sånn for å unngå portospill, og forsinkelse i utsendelse.

Godt jobbet, folkens!

Hilsen Jørn

Dette er jo nærmest en klassisk debatt som har versert flere ganger, ikke minst husker jeg en ganske intens en på e-fugl. Det danner seg typisk to leire for eller imot, som for andre tema som vi driver med. Et klassisk paradoks oppstår ved at personer som oppfattes som særs hensynsfull/kritisk til en aktivitetet kan oppfattes som særs hensynsløs/ukritisk til en annen aktivitet. Her har jo bibelen en glimrende metafor i Jesu bergpreken med det å se "splinten i den andres øye, men å være blind for bjelken i sin eget".

Jeg synes i motsetning til Tommy at det ikke har noe å si om den aktuelle fuglen er en potensiell hekker eller ikke. I bestandsmessig forstand har det lite å si, tror jeg. Er det skikkelig kraft/levedyktighet i ekspansjonen innen en art vil ikke enkeltstående mislykkede hekkinger ha noe å si. At arter kan slå til med hybridhekkinger trenger vel heller ikke være utelukkende positivt?

Jeg tror at det generelt sett bør være et rimelig hensyn til fuglen inne i bildet. Hva er så rimelig? Denne vurderingen vil variere stort mellom oss. Virker fuglen sliten er det kanskje ikke så bra å fange inn en kornspurv på høsten. Det er kanskje den samme fuglen som lykkes å komme tilbake i hekkesesongen. Osv. Jeg vil synes at det hadde vært interessant å ringmerke (helst med fargeringer) de kornspurvene som observeres rundt i landet (typisk RO og VA). Med henvisning til flere av de argumentene som er nevnt tidligere her. Det er også andre hensyn som teller inn, f eks til grunneier, fredningsbestemmelser og fuglestasjoner. Jeg ville derfor ha sjekket slike forhold ganske nøye utenfor det området jeg er godt kjent med. Med det store stasjonsområdet på Lista, der det drives aktiv ringmerking, ville jeg ha sjekket med stasjonen før ringmerking. Jeg ville ikke ha sjekket med finneren om ringmerking er "tillatt", men om jeg vet at det at det er andre ringmerkere som kunne tenkes å ville fange den (ev noen som skulle fotografere ev se den rundt samme tidspunkt), vil jeg forsøke å koordinere dette. Jeg har f eks fått forespørsler fra andre rundt dette, samt at jeg har sjekket ut med Sunnmøre RG før innfanging av gresshoppesangere i "deres teig".

Ja, det finnes dårlige eksempler. Disse må vi lære av, fremfor å fange alle eller ingen av sjeldenhetene.

Hilsen Jørn

PS: Og for meg er det nok kunnskap at en busksanger kan ha en vinge utenfor det som angis i Svensson. Etter min oppfatning trenger vi ikke flere eksempler for å vise variasjonsbredden. Hva som er normalen, dvs gjennomsnittet, er en helt annen ting.

For den som er opptatt av antall individer sjeldenheter er det et argument i seg selv for å fange dem inn. På Ona fanger vi (mest jeg) inn subrariteter for å få greie på antall individer, f eks for gulbrynsanger og dvergspurv. På samme måte som jeg i 2007 ringmerket to busksangere på Smøla, og dermed kunne fastslå to individer med sikkerhet(, selv om de hadde forskjellig sang).

Hilsen Jørn