Innlegg av: JKN

For en tid tilbake ble det claimet middelhavssteinskvett i Søgne. Hva hadde skjedd med individet dersom fotos ikke var tatt? Jeg mistenker "skvetten" hadde blitt godkjent av NSKF grunnet en "god" beskrivelse. Det er dessverre ikke første gang og det blir temmelig sikkert ikke siste. På tide å vurdere fotodokumentasjon eller at flere "må" se individet som et krav, NSKF?

Jeg startet og det er vel tide på å avrunde (for min del) før nye årskryss er på agendaen

Uglesaken var for meg egentlig langt på vei et vikarierende motiv, men likevel en utløsende faktor for å få stille noen mer grunnleggende spørsmål.
Etter min mening er det en del mangler i fuglekikkermiljøet bl.a. en kontinuerlig debatt i det offentlige rom. Når det går lang tid uten debatt kan mange lage egne regler og definisjoner. Så driver folk sin «virksomhet» i god tro helt til noen som i denne debatten, påpeker at «måten du driver er ikke etter boka». Så er det selvfølgelig noen som takler slike reaksjoner bedre enn andre.

Kryssermiljøet på landsplan et på størrelse med en middels stor frimenighet og vi er langt på vei samtlige gode kompiser. Er miljøet så lite og båndene så nære at vi ikke våger å stille konstruktive krisitiske spørsmål? I slike «menigheter» kan det dessuten ofte være vanskelig å skille sak og person og jeg føler at det «dann og vann» kan være tilfelle hos oss også.

Ønske om et nytt kryss er stort hos de aller fleste og den kritiske sansen virker ikke sjeldent til å være minimal. Hvem våger f.eks. å fortelle sidemannen/kvinnen på turen at:

«Denne fuglen kan du umulig ha sett spesielt godt. I alle fall ikke godt nok for et kryss. Ja, tenk om jeg feilbestemte den. Du må jo selv se at det er den arten, ikke bare noen brune fjær og at jeg forteller deg hvilken fugl det var».

Det forekommer vel at enkelte nybegynnere merkelig raskt tror de er «verdensmestre» med dessverre liten evne til å innse at kunnskaper ervervet via fugleboka blir noe helt annet når de kommer ut og må ta hensyn til størrelse på fuglen, lyder, oppførsel, flukt, vær og vind osv.. Det er av og til påfallende å lese hva en person har registrert alene på ArtsObs når vedkommende er så svak i artsbestemming når han/hun er på tur med andre.

Dessuten virker det som noen tenker «bombe» med en gang de ser en fugl og kanskje er på en spennende lokalitet som Lista eller Utsira. Det er ikke unaturlig med store forventninger, men selv på disse lokalitetene er minst 99,9 % av fuglene svært som vanlige. Denne bombefikseringen gjelder som jeg har erfart defintivt ikke bare nybegynnere

Det er relatert til slike situasjoner jeg stiller spørsmålet: Hvordan er det med opplæring av nybegynnere, både ungdommer og voksne som starter med vår fantastiske hobby?
Vi skjønner i tidlige barneår og opponerer minimalt i utsagnet «Du skal ikke stjele». Dersom en leder i på lokallagsmøtet tordnet:
«Du skal ikke krysse en fugl i fangenskap, eller «Du kan ikke reise i en time og halvannen for å krysse en ringmerket fugl», eller «Alle fugler er i utgangspunktet helt vanlige og du må ikke tenke bombe hver gang du ser en fugl», .så var budene sånn. Det var ingen som hadde reist seg opp og motsagt det.
Selv om jeg påpeker enkelte «verdensmestre», mener jeg disse langt på vei er et resultat av hva de har sett, hørt og lært av oss som har vært aktive lenge.

Da jeg tidligere var leder i NOF-Haugaland tok jeg kun nybegynnere med på en ekskursjon og fortalte bl.a om «skikk og bruk» Sikkert noen som kunne kopiere og forbedre et slikt opplegg. Folk som er helt nye «på veien» er alltid enklere å forme enn de med noen år på baken.

På tampen: Er det noen av fotografene som påpeker til den nye hyperivrige med teleobjektiv at «Du kan ikke vente på fuglen så nær reiret. Den kommer ikke da og eggene blir kalde og sannsynligvis ødelagte».
Hvem av ringmerkerne er tøffe nok til å si når bestekompisen ringer og store forventninger føles i andre enden av telefonen: «Jeg må nok slippe fuglen før du kommer».

For all del. Jeg har sikkert mine svin på skogen. Jeg har nok vært for ivrig i fotosammenheng og jeg feilbestemmer nok jevnlig fugler. Relatert til feilbestemming innbiller jeg meg likevel, og tror, at fuglen er korrigert og korrekt bestemt før registreringen på ArtsObs blir gjort.

Godt nytt fugleår 2014

For en del år siden var en rørdrum i forpleining hos en fuglekikker på Jæren. Selv om dette var en art jeg ikke hadde sett var det aldri aktuelt å dra dit for å få et kryss. Dersom denne fuglen hadde vært i Haugesund hadde jeg sikkert dratt for å se den, men ikke for å krysse.
Drøftet hendelser de siste månedene med Stein Folkedal i dag og vi ble enige at jeg skulle skrive en liten epistel om dette. Aktuelt stikkord er ugler.
Jeg merker på meg selv at jeg er blitt mer liberal og derfor er det vel på tide å våkne fra sløvhetssøvnen.

Er det mer greit nå i 2013 å krysse fugler i fangenskap enn tidligere? Hvor går grensene?

Limer inn dette fra artsobservasjoner.no/fugler:
Dette er selvfølgelig ekstremt vanskelige arter å skille. Lurer jo på hva det hadde blitt av individet hvis det ikke forelå bilder. Hvordan hadde beskrivelsen blitt? Hadde den blitt godkjent som mongolpiplerke? Jeg utelukker ikke det. Går ønske for årsart og kryss på bekostning av redusert kritisk sans? For all del jeg feilbestemmer "hele tiden", men klarer vel stort sett å hente meg inn på andre eller tredje sjekking. Jeg sier av og til lettere humoristisk når vi ser en art med "nær" slektninger: -Ikke ta bilde, så kan den ikke bestemt til den vanligste arten.
Jeg kombinerer test av nytt doku-kamera med mer surt oppgulp om bestemming/feilbestemming av sjeldne fugler på bloggen: http://jknblogg.blogspot.no

På min Terceiratur i september fikk jeg et dårlig bilde av denne vaderen og lurte på om det var gulbryst. Etter å ha sett Hå-fuglen, begynner jeg å lurer på arten. Der og da minnet den mest om gulbryst, men som sagt nå tvilende.

Link til bilde på:
http://feltornitologene.no/galleri/bilde.htm?iid=1360

Hvis vi ikke blir stoppet av askeskyer eller annen terrorisme, lander Bjørn Fuldseth fra Stjørdal og jeg på Anchorage International Airport søndag 30. mai kl. 20 (lokaltid).

De første ti dagene farter vi rundt Anchorage. Ytterpunktene blir forhåpentligvis øya Kodiak i sør og Yukon-elva nord for byen Fairbanks.

10. juni flyr vi til Barrow med Alaskien Airways og har booket rom på Hotel King Eider. På den tiden går forhåpentligvis isen opp på alle tjerna og småpyttene som peprer området. Da bør det være ganske intens aktivitet i de nyankomne fuglene. Arter vi kan håpe på er snøugle og brilleærfugl i tillegg til en rekke andre vann- og vadefugler. Dessuten er det visse muligheter for isbjørn.
Vi returnerer til Anchorage 19. juni og flyr hjem dagen etter.

Daglig blogg er målet, så vi satser litt ekstra på å finne overnattingsteder med WLAN. I og med at Alaska ligger ni timer lengre vest enn Norge, vil det sannsynligvis ligge fersk blogg klar til morgenkaffien.

BFU sin bloggadresse: http://bjornfuldseth.blogspot.com/
JKN sin bloggadresse: http://jknblogg.blogspot.com/

Makrellterne, buskskvett, møller, trepiplerke... Sikkert flere.
Hvilken policy brukes på slike innlagte observasjoner fra den enkelte LRSK-komite?
Er redd at dette kan ha en viss smitte-effekt slik at andre "svake sjeler" blir ledet til å tro at også de har sett "ditt og datt".
Hadde eksempel i fjor at en flokk med småspover i begynnelsen av mars ble til flere overflyvende flokker noen få dager senere. Begrunnelse var sikkert at "han har jo sett det".
Og vi husker absolutt med ufattelig stor glede TAO sin melding på BV-en i 2009, om at "en kan ikke utelukke"... Den meldingen er lagret på mobilen

Siste oppdatering fra Azorene-turen. Flere bilder av fugler, men oppsettet virker noe rotete

http://jankaareness.wordpress.com/

Hei!
Frank Steinkjellaa utfordret meg med aa ha daglig blogg fra min Corvo-tur, 11.-21. september 2009. Har vaert her et par dager og bloggen legges ut om kvelden, ca. kl. 21.00 (lokal tid).

http://jankaareness.wordpress.com

Kort trailer på "filmen" om Fuglefolk på Utsira. Planlagt visning om 2-3 år. Nå i høst blir flere intervjuet. I tillegg til noen standarspørsmål, vil morsomme opplevelser der ute få høy prioritet.

I det siste er det kommet fram at en sitronerle hunn ble sett med hekkeatferd (reirmaterialer i nebbet) ved Vågsvollvika på Lista. I fare for at dette skulle bli spolert av overivrige eller hysteriske fotografer, ble funnet ikke lagt ut på BV-en. Den første tiden, ei heller på Artsobservasjoner. For meg (som kanskje noen vil karakterisere som fototerrorist) er dette helt strålende.

Jeg har sagt i mange år at min munn ville være lukket hvis jeg f.eks. fant hekkende halsbåndfluesnapper.

Vi har jo alle friskt i minne, selv om det er 11 år siden, pirolhekkinga øst for Brusand i Hå som gikk rett vest takket være overivrige observatører og fotografer.

Derfor har jeg full forståelse for at folk tier stillt. Samtidig er det jo viktig at de som mistenkes for å være i "terrorgjengen" får vite at observasjoner blir lagt lokk på. Slik at det kan være et (ørlite) håp om at hysteri blir erstattet beherskelse.