[Logo] forum for feltornitologer
  [Search] Søk   [Recent Topics] Siste emner   [Hottest Topics] Hottest Topics   [Members]  Medlemmer   [Groups] Tilbake til hjemmesiden 
Innlegg av: GSA
Forumoversikt » Profil for GSA » Innlegg av GSA
Forfatter Innlegg
Hei

Nye anbefalinger fra AERC TAC er ute nå i kveld på nye nettsider, se http://www.aerc.eu/documents.html .
Hei,

Etter observasjonen av "baroli" på Lista forleden, kan det kanskje være interesse for en artikkel om dverglirekomplekset. Basisartikkelen er "A GLOBAL MOLECULAR PHYLOGENY OF THE SMALL PUFFINUS SHEARWATERS AND IMPLICATIONS FOR SYSTEMATICS OF THE LITTLE–AUDUBON’S SHEARWATER COMPLEX
The Auk 121(3):847–864, 2004

som man bl.a. kan finne på

http://www.cebc.cnrs.fr/publipdf/2004/AAuk121.pdf

Det er på grunnlag av denne artikkelen at BOU (uten videre begrunnelse) m.fl. splittet i Makaraonesialire og lherminieri, og mye på grunnlag av samme artikkel at Clements har splittet makaronesialiren i to igjen.
Hei,

Det er nå bekreftet på den aktuelle nettsiden at Tönn var i Norge fra tidlig på ettermiddagen til utpå kvelden 1. juni. Nå suser den nordover i Sverige og kanskje den dupper innom i Nordland, Troms eller Finnmark i ukene som kommer.

Det er vanvittig spennende å følge en fugl på denne måten. Man må jo lure på hvor mange andre storskrikeørner (og andre fugler) det er som fyker rundt fra land til land på denne måten.
Storskrikeørnen Tönn har vært på en lang reise i Europa etter at den ble merket som unge i Baltikum og utstyrt med radiosender i fjor, se http://birdmap.5dvision.ee/index.php?lang=EN&curr_year=2010&curr_season=Spring&selFreq=multi#

Iflg svenske rapporter har den for noen dager siden også vært innom Norge, hvilket etter ruten burde være Østfold, Akershus og/eller Hedmark, skjønt på nettsidene over er det foreløpig kun angitt at den KAN ha vært innom Norge. Nå har den parkert på Øland.
Hei,

Er det noen som kjenner til bestemmelseslitteratur om svartkråke av underarten C.c.orientalis, underarten som hekker øst for oss, utover det som står i BWP? Altså en mer detaljert gjennomgang om hvordan denne underarten kan skilles morfologisk fra svartkråke C.c.corone? Og kanskje helst om vestlige orientalis, som hekker nærmest og som synes å være nærmere beslektet med vår vanlige kråke (og svartkråke) enn med østlige orientalis.

Nysgjerrigheten ble vekket etter at en stor svartkråke ble sett sammen med vanlige kråker på Fornebo i helgen.
Hei,

Problemet JKN tar opp er reelt. Kartlegging av fuglenes opptreden i rom og tid har to utfordringer:

1) "Underrapportering". Det er så vanskelig å rapportere et funn eller det stilles så store krav til godkjenning av funn, at det synes som om arten er sjeldnere eller forekommer innefor snevrere tidsrammer enn den egentlig gjør.

2) "Overrapportering". Det er så enkelt å rapportere funn eller det stilles så lave krav til godkjenning av funn, at det synes som om arten er vanligere eller forekommer innenfor bredere tidsrammer enn den egentlig gjør.

Begge typer feil er like uønsket, og begge typer feil bør adresseres av LRSK (og NSKF). Det er IKKE mulig å eliminere begge typer feil. Hvis man vil redusere "overrapportering", så vil man samtidig øke underrapporteringen og vice versa. Det gjelder å finne en linje som tar rimelig hensyn til begge typer feil.

Rapportering via nettsider er nå svært enkelt, og det har minsket underrapporteringen betydelig, slik at vi nå har et bedre bilde av mange arters forekomst enn tidligere. Men det bidrar også til "overrapportering" (slik det er definert over). Rapportører legger inn feil art pga tastefeil, fordi de har utilstrekkelig kunnskap om hva som er uvanlig og hva som ikke er det, eller fordi de kort og godt bestemmer arten feil. Jo enklere det er å rapportere, desto flere rapporter fra ukyndige fuglefolk kommer det.

Når man i LRSK skal diskutere seg frem til en bestemt linje, så er det ytterligere et hensyn som må tas: Volumet av funn som krever beskrivelse og godkjenning må ikke bli så stort at arbeidsbyrden for LRSK blir for stor.

LRSK O&A har funnet en løsning for uvanlig tidlige observasjoner der vi selv for vanlige arter krever beskrivelse før eller etter bestemte datoer. Når vi publiserer LRSK-rapporter, så utelukker vi kort og godt rapporterte observasjoner som etter denne modellen skulle ha hatt beskrivelse og godkjenning, men som ikke har det. Og for enkelte observasjoner som etter vårt oppsett ikke krever beskrivelse, men som likevel virker noe odde, tar vi ofte kontakt med observatøren for en prat.

Vår egen vurdering er at dette systemet fungerer bra. Vi er klare over at enkelte feilaktige tidligfunn (eller sene funn) slipper gjennom, men vi tror ikke at det forekommer i en slik grad at det på vesentlig måte påvirker bildet av artenes forekomst hos oss i rom og tid.

Hei igjen,

Bestemmelsesartikkelen til Svensson som jeg refererte til i forrige innlegg, ligger for publisering som "early view" hos tidsskriftet "The Ibis", for de som har tilgang til det. Papirpubliseringen ko0mmer vel i neste nummer, tenker jeg:

The identification and distribution of the enigmatic Large-billed Reed Warbler Acrocephalus orinus
LARS SVENSSON 1*, ROBERT PRYS-JONES 2 , PAMELA C. RASMUSSEN 3 & URBAN OLSSON 4

Sammendraget ser slik ut:

ABSTRACT
We re-evaluate the characteristics of the little-known Large-billed Reed Warbler Acrocephalus orinus based on plumage and biometrical comparisons of 10 newly discovered specimens of A. orinus with a large sample of Blyth's Reed Warbler Acrocephalus dumetorum, the species most closely resembling A. orinus. Using specimens whose identity was verified by DNA analyses, we found that the most important criteria for identifying orinus are its long and comparatively broad bill, with typically uniformly dark upper mandible, and on average longer tarsi and claws with a thin and pointed hind claw. In contrast, previously suggested differences in wing formula, plumage colour and shape of flight-feathers are very minor, variable and seem of limited use for identification of orinus. Graphical analysis of hind claw length against bill to skull length should assist researchers in locating museum or live specimens of orinus that otherwise might be overlooked as dumetorum, and multivariate analysis unambiguously separates the two species based on our present dataset. A review of the scattered literature and specimen records suggests that the breeding distribution of orinus lies between southeastern Kazakhstan and northeastern Afghanistan, within the breeding range of dumetorum, but that orinus may well winter predominantly east of the main wintering range of dumetorum. Further evidence to support this assessment of the species' breeding range was obtained in June 2009, with the discovery of a population in the Pamir Mountains of Afghanistan.
Hei,

Artikkelen i Birding Asia ligger ute i pdf-format på http://www.orientalbirdclub.org/publications/ba12pdfs/Timmins-LBWarbler.pdf

Det er forøvrig morsomt å merke seg at Svensson angir lengde og form på bakkloen (spissere og i snitt 1 mm lenger) og lengde og form på nebbet (busksanger opp t.o.m. 18.0 mm, orinus f.o.m. 18.0 mm, busksangerens nebb noe smalere) som de best skillende karakterene Ikke rart arten har blitt oversett!
Hei,

Det er en god praksis å legge ut interessante NSKF-saker som nyhetssak før rapporten kommer. Hva med litt ros til komiteen for det?

Det er en dårlig ide å kreve at slike nyhetssaker også må inneholde redegjørelser for grunnlaget for de avgjørelsene som er tatt. Det kan jo ikke føre til annet enn at nyhetssaker av denne typen blir forsinket.

Hvis amursvalen har vært feilbestemt i 104 år, så skal vi da vel holde ut noen måneder med å få begrunnelsen for den nye bestemmelsen.
Hei igjen. Igår kom det ny artikkel i Molecular Phylogenetics and Evolution:

The Lanius excubitor (Aves, Passeriformes) conundrum – taxonomic dilemma when molecular and non-molecular data tell different stories
In Press, Accepted Manuscript, Available online 17 November 2009
Urban Olsson, Per Alström, Lars Svensson, Mansour Aliabadian, Per Sundberg

Her er det sjekket mange flere former, og det gjøres en grundig diskusjon av årsaker til at hypoteser for avstamming basert på mtDNA skiller seg fra hypoteser for avstamming basert på morfologi, atferd og habitatvalg.

Plasseringen av pallidirostris i forhold til excubitor er som før (hvis man ser på mtDNA, se forrige innlegg), men med en del tilleggsinfo: enten kan man se stort på det og si at de tilhører samme art som excubitor, eller så kan man gruppere de sammen med indiske lathora, Midt-Østens aucheri og Nordøst-afrikanske (og arabiske, tror jeg) buryi i L.lathora.

Vel så interessant, sett med norske øyne, er at sibiricus, som det finnes to gamle funn av fra Hedmark, hører til i samme forgrening av mtDNA-treet som nordamerikanske former/arter, Chinese Gray Shrike sphenocercus, sørvest-europeiske meridionalis og Lanius somalicus. DNA fra ett av de norske individene er faktisk med i studien. Så hvis disse mtDNA-studiene holder mål når man også får studier basert på kjerne-DNA, så ser det ut som om sibiricus er blant de formene som definitivt bør plasseres i en annen art enn excubitor.

Forfatternes beste forslag er å dele opp excubitor-komplekset i seks arter, der pallidirostris plasseres i L.lathora (se over) og sibiricus plasseres i L.borealis (den nordamerikanske/øst-sibirske delen av varslerkomplekset), men de understreker at usikkerheten er stor.

Varslerkomplekset er minst like infløkt og spennende som svartstrupekomplekset!
Hei,

Slik jeg har forstått det, så kan det finnes to hovedforklaringer på at ulike former deler samme haplotype eller helst sett av haplotyper. Den ene forklaringen er "introgresjon". Det vil si at formene opprinnelig hadde hver sine haplotyper, men at en eller flere hybridiseringshendelser førte til ensidig eller tosidig utveksling av haplotyper som senere ble vel integrert i genomene til formene.

Den andre forklaringen er "ufullstendig linjesortering". Det vil si at de felles stammødrene (hvis vi holder oss til mitokondrielt DNA) til de aktuelle formene inneholdt mange av haplotypene og at hver av de avledete formene har fått med seg hele settet i bagasjen, om enn gjerne med ulik frekvens. Sånn sett kan en "argentatus"-haplotype være en haplotype som med tiden har blitt vanligst hos argentatus og som med tiden har blitt mindre vanlig hos andre former. I denne modellen trenger det altså ikke ha vært noen hybridiseringshendelser.

Det er ikke alltid rett frem å avgjøre om en felles haplotype skyldes hybridisering eller felles avstamming. Normalt kan man sannsynliggjøre den ene eller den andre forklaringen gjennom ulike resonnementer, men ofte er det vanskelig å få en sikker avklaring.

Hei,

Det er ikke noe i de aller siste årenes forskning som gjør det rimelig å plassere ’steppevarsler’ pallidirostris som en underart av Lanius meridionalis, slik det i visst monn blir gjort nå. Lanius meridionalis (nominatformen fra Sørvest-Europa) ser ut til å være nærmest beslektet med nordamerikanske excubitor (ua invictus testet), deretter asiatiske sphenocercus (Chinese Grey Shrike) og nordamerikanske ludovicianus (Loggerhead Shrike). Dvs at det ligger an til å splitte ut de nordamerikanske formene av Lanius excubitor (’vår varsler’) og å opprette Lanius meridionalis som en monotypisk art.

Alle andre undersøkte former (koenigi, algeriensis, aucheri, pallidirostris og excubitor) tilhører en annen gruppe, der henholdsvis de to første og de tre siste grupperer sammen. Hvis splitten internt her med tiden vil regnes for å være tilstrekkelig dyp for å splittet i to arter, så vil altså pallidirostris bli å regne som en underart av Lanius excubitor, en art med utbredelse fra Midt-Østen og Sentral-Asia til Nord-Europa og Sibir. Mens formene i Nord-Afrika og på Kanariøeyene utgjør en annen art. Se Klassert et al. 2008.

Den sjokkerende (?) grupperingen av meridionalis fra Sørvest-Europa sammen med nordamerikanske L.e.invictus og L.ludovicianus er også funnet i andre undersøkelser, se Gonzales et al. 2008 og Mundy & Helbig 2004. De ulike undersøkelsene har brukt ulike deler av genomet og til dels mange individer, så det ser ut til å være holdbart.

Mitochondrial DNA points to Lanius meridionalis as a polyphyletic species
Tilman E. Klassert, M. Ángeles Hernández, Francisco Campos, Octavio Infante, Teresa Almeida,
Nicolás M. Suárez e, José Pestano, Mariano Hernández
Molecular Phylogenetics and Evolution 47 (2008 ) 1227–1231

Evidence from DNA nucleotide sequences and ISSR profiles
indicates paraphyly in subspecies of the Southern Grey Shrike
(Lanius meridionalis)

Javier Gonzalez, Michael Wink, Eduardo Garcia-del-Rey, Guillermo Delgado Castro
J Ornithol (2008 ) 149:495–506

Origin and Evolution of Tandem Repeats in the Mitochondrial DNA Control
Region of Shrikes (Lanius spp.)

Nicholas I. Mundy, Andreas J. Helbig
J Mol Evol (2004) 59:250–257


Hei,

Jeg vet ikke om det er til større hjelp i dette spesielle tilfellet, men jeg har nettopp oppdaget
http://truthjalpen.blogspot.com/
- som er de beste måkesidene jeg har sett til nå for hjelp til bestemmelse av gulbeinmåke og kaspimåke. Gode fotografier og velskrevet tekst. Åpent og undrende.
En nytelse.
Hei,

Det har kommet en ny artikkel in press i Molecular Phylogenetics and Evolution:

Shall we chat? Evolutionary relationships in the genus Cercomela (Muscicapidae) and its relation to Oenanthe reveals extensive polyphyly among chats distributed in Africa, India and the PalearcticIn Press, Accepted Manuscript, Available online 20 September 2009
Robert K. Outlaw, Gary Voelker, Rauri C.K. Bowie

Artikkelen dreier seg i første rekke om slekten Cercomela (svartstjert m.fl.), men tar også for seg slektskap mellom mange Oenanthe. Og der står det bl.a. følgende å lese:

"Oenanthe hispanica and O. pleschanka appear to be conspecific forming a well-supported group with limited divergence". O. cypriaca er søster til disse to formene, og opprettholder sin artstatus selv om svartstrupe- og middelhavssteinskvett skulle slås sammen.
Hei igjen,

http://www.bubo.org/index.php?option=com_easyfaq&task=view&id=10&Itemid=48 ligger det nå en artikkel med foreslåtte endringer fra AERC som visstnok skal bli publisert om en stund. Så det ser ut som om AERC ikke er død likevel og at f.eks. NSKF kan fortsette å bruke AERC i sitt arbeid.
 
Forumoversikt » Profil for GSA » Innlegg av GSA
Gå til:   
Powered by JForum 2.1.8 © JForum Team