[Logo] forum for feltornitologer
  [Search] Søk   [Recent Topics] Siste emner   [Hottest Topics] Hottest Topics   [Members]  Medlemmer   [Groups] Tilbake til hjemmesiden 
Innlegg av: EWE
Forumoversikt » Profil for EWE » Innlegg av EWE
Forfatter Innlegg

Nå er det lovet at AERC TAC vil publisere nye taksonomiske anbefalinger på www.aerc.eu innen utgangen av juli måned. Denne gangen kan man stole på at løftet blir holdt også


Vel Tor Audun; vet ikke hvor du har fått en slik tillitt når siste publikasjon er fra 2003 og siste oppdatering på nettsiden du henviser til er fra 2005. Det eneste som er nytt siden sist er spam pop-up når en går inn på siden....og det var vel ingen bombe at en allikevel ikke kunne stole på at løftet ble holdt

Nei følg BOURC og Svensson!! Hvorfor skal vi høre på franskmenn og hollendere??

EWE
Etter å ha besøkt lokasjonen i går må jeg desverre si at jeg er veldig skeptisk til at dette er iberiagransanger basert på lyd.

Sangen er riktignok 3 delt som diskutert, men den innledende strofen er for gransangerlik og ikke minst for lang. Typisk skal Iberia ha veldig kort strofe.

Dessuten sang fuglen i perioder ren gransanger sang, og må vel derfor nå karakteriseres som en såkalt "mixed singer". Denne type fugler er diskutert opp og i mente i mange land, og en kan ikke konkludere med art for slike individ uten DNA analyse.

Tror ikke en gang biometriske mål vil holde da en evt hybrid fort kan havne i iberia-land i formlene som trolig er mer indikative enn ekstremt pålitelige (vil jeg tro...).

Et annet dårlig tegn er at den aktuelle fuglen gav fra seg lokkelyd som definitivt ikke var iberia-lik; men mer som en rett gransanger tone (men med gransanger assosiasjoner).

Tror derfor at en fjerne iberia fra listene igjen

Men når det er sagt; hadde en DNA analyse vist at det faktisk er en iberia så vil jo det kaste nytt lys over mixed-singers problematikken (hvem har lært av hvem, evt hybrid)

Så ikke gi opp, fang den inn og få blod.....uten blod fra denne fuglen blir det aldri noen konklusjon, det tør jeg påstå!

Egil

Det er flere punkt i mellom ser det ut som slik at den nok kan plottes i HE også!
Forsåvidt litt enig med Vegard vedr klang, men tror vel det å høre fuglen på plassen gir det riktigste bildet, og dermed er beskrivelsen gitt av Anne Kolstad på artsobs er interessant:

http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=7536740&imageID=132670

Dessuten ser det ut for meg at lokkelyden (piu, peeoo eller evt siu som Trond Sørhuus skriver) er angitt som "diagnostic" i flere artikler, iallefall hvis den avtegnes i et sonogram. (Se bla artikkel i British Birds 101 April 2008 side 174-188 ) . En online utgave av artikkelen kan finnes her:

http://www.club300.de/articles/012_iberian_chiffchaff/2008_Ibe_Chiffchaff_British_Birds.pdf

Så det blir nok muligens en tur i morgen

....hvis fuglen er på plass da....ut å sjekk er dere greie!

Egil
Følgende står som kommentar på artsobs (se obs lagt inn i går av Trond Sørhuus).

masse folk tilstede,bred enighet om art,lokkelyd hørt fint helt ulik vanlig gransanger.Også 2 briter tilstede med nylig obs av samme art i England sier spot on på art.


Kan observatørene (evt andre som var der) bekrefte det med lokkelyden og evt beskrive den?

Egil
Ikke helt lett å bli klok på dette nei. Ingen tvil om at oppbygningen av sangstrofen i de 2 opptakene til Eirik er iberia-lik, men ankepunktet er vel at første del (av de 3 delene) er for likt vanlig gransanger.

Når det er sagt så er det jo mange av opptakene en finner på nettet som inneholder gransanger like deler; også på individ som er godkjent av respektive sjeldenhetskomiteer.

Oppbygningen av sangen kan vel sies å være svært lik dette opptaket fra Portugal:

http://vimeo.com/6192959

Når det i tillegg er flere kommentarer på at når iberia synger i nærheten av en gransanger så kan deler av strofen endre seg til å bli mer gransanger likt. Muligens det samme argumentet kan brukes andre veien dog; at en gransanger kan "lære" seg iberia-sang på overvintringsplass; men fuglen bør muligens ikke avvises på grunnlag av dette.

Synes også det opptaket som H. Sørhuus har lagt ut høres spennende ut:

http://www.youtube.com/watch?v=zRTEGkZIAaY&feature=related

Har hørt iberia flere ganger i Portugal selv, og hadde nok satt navnet iberiagransanger på denne hadde jeg hørt den der nede.

Når det gjelder feltkarakterer så ser jeg på artsobs at det er påpekt av draktkarakterer listet opp er motsatt av det det burde være. Det er vel ikke riktig.

2 av de karakterene som går igjen når det snakkes om karakterer som betyr noe som helst er øyebrynstripen og nebbfarge. Bildene til Eirik er vel såpass utbrent at en ikke bør legge vekt på fargenyanser, men at nebbet er lyst ved nebbasis er det ingen tvil om; mer enn en kan forvente av gransanger.

Bildet til Halvor er vel bedre med tanke på farger, og her er det vel liten tvil om at øyebrynstreken er gul foran øyet; en viktig karakter pro iberia. I tillegg virker jo undersiden nokså lys og øvre del av brystet gulaktig; igjen ok karakterer.

Jeg har selv ikke sett eller hørt fuglen, og har vel ingen umiddelbare planer om å dra opp, men synes allikevel at en ikke kan avfeie denne fuglen. Diskusjonen bør ut i verden slik at ordentlige kommentarer kan innhentes.

Hva foresten med lokkelyd? Er ikke det hørt? Lokkelyden på iberia er jo rimelig karakterisktisk, og hører en iberia lokkelyd av fuglen så reiser jeg opp!

Egil
Vedr. første funnet står det å lese i VF7-99 (E. Sundve) at en antatt åtselgribb ble sett av franske ornitologer i Syltefjord innenfor Hamningberg på en ukjent dato i juli 1982, mens at en gruppe sveitsiske ornitologer fotograferte og artbestemte åtselgribben på Hanglefjell (Kongsfjordfjellet) 23.-25.7 1982.
Holdt seg da nær en reininnhegning med slakteafall...

Funn nr 2 ble vel kun sett av lokale bønder (spisende på en kadaver).

Så dette er vel første gang norske ornitologer setter sine øyne på en vill åtselgribb, og det overnevnte skulle vel tilsi hvor en bør lete....finn kadaver!

Takk til Stakki!!! Knall....

Egil
Hvis AERC (som virker som de har lagt brakk siden 2003) ikke klarer å publisere noe så foreslår jeg (som mange ganger før) at en går tilbake til å følge BOURC, iallefall inntil AERC kommer i gang.

BOURC har publisert 3 rapporter siden AERC sist oppdaterte sin nettside, og det er en rekke arter som er splittet og som alle er implementert i siste utgave av Svensson. Det blir litt dumt å springe rundt med en ny flott utgave av Svensson hvis mange av splittene ikke er tatt høyde for!
Feks så er det nå en indianerbekkasin i Finland, og jeg kan ikke se en eneste nettside som ikke publiserer funnet som en ren art (iht splitt BOURC gjorde i sin siste rapport). Men hvis det dukker opp en i Norge så blir det jo bare en kjip underart!! Nei nei!

Uansett vil det jo bli splittet av AERC (en eller annen gang) fordi hvem bestemmer der...jo BOURC (hvor Svensson sitter i den taksonomiske komiteen), svenkene (som nok følger Svensson...) og hollenderne (som allerede har splittet det meste). Så hvem skal stoppe en splitt da? Tyskerne?
NSKF følger jo AERC selv om det ikke er rent flertall, og dermed blir det meningsløst å vente!

Få fingen ut! Vi gidder ikke å vente på sofakryssene våre!!

Vel....uansett blir det spennende å lese revurderingen av rødhalevarslerne. Hvem hvilke isabellinus kandidater finnes da? De eneste som ikke er underartsbestemt i NSKF sine rapporter er jo den tidligere nevnte fuglen fra Utsira i 1991, Jomfruland fuglen fra 1995 samt 2 Mølen funn fra 80-tallet.
Varslere er gøy! Så jeg måtte bare skive noen ord. Ja vi mister vel da etter hvert pallidirostris som art, men det å pløye seg igjennom den ”nye” Svensson (Revidert og utvidet utgave av Gyldendals store fugleguide) gir ny motivasjon.

Slik ser det ut at Svensson har valgt artsinndelingen:

• VARSLER: Lanius excubitor – inklusiv rasene pallidirostris, aucheri, excubitor, homeyeri, koenigi, elegans og algerensis (sikkert også flere men det er disse som er avbildet i boka)

• KRATTVARSLER: Lanius meridionalus - monotypisk

Dette betyr jo da at ”steppekrattvarsler” (nå steppevarsler) foreløpig blir å regne som en underart av varsler Lanius excubitor pallidirostris.

Det som er interessant er at det også er en tredje art listet under sjeldenheter (inkl funn fra Norge!) som er:

• BOREALVARSLER: Lanius borealis

Følger Svensson sine egne anbefalinger inkluderer denne arten følgende underarter: borealis, funereus, mollis, sibiricus og bianchii. (Altså både Sibirske og Nord Amerikanske underarter)
Og det er her det Norske funnet skjuler seg, nemlig av ua sibiricus.

Så selv om krattvarsler forsvinner fra den norske lista så kommer borealvarsler inn isteden. Da gjenstår det vel bare å finne ut hvordan i huleste den skal skilles fra vanlig varsler!!

Varsler listen i Norge blir imidlertid utvidet med en ny art (etter alle solemerker), nemlig den nylig skilte ISABELLAVARSLER. Det er rødhalevarsler som nå er skilt i 2 arter, og de som fikk med seg fuglen i fjor på Fornebu (RØDHALEVARSLER) og fuglen året før fra Lindesnes (ISABELLAVARLSER) kan bare sette seg i godstolen og vente på et sofakryss.

Fuglen fra Lindesnes kan faktisk ende opp som Norgesgull, da ingen andre funn av rødhalevarsler er godkjent som isabellinus men for i alle fall fire av funnene er ikke underart fastsatt så de kan jo bli revurdert i en gjennomgang av NSKF som naturlig vil følge av en slik splitt.
(dog etter at AERC står opp fra de døde og sprinter etter Svensson og BOURC som er i ferd med å stikke av….)

Utsira funnet fra 1991 vil dessverre foreløpig ende opp som en sp. men muligens noen kan grave frem bilder og beskrivelser slik at den kan bestemmes!!? For øvrig er funnet fra 1974 godkjent som RØDHALEVARLSER og blir vel uansett opprettholdt som Norgesgull.

Skulle 1991 fuglen skulle vise seg å være Norgesgull for ISABELLAVARLSER vil det veie opp for å miste Norgesgullet på STEPPEVARSLER men siste ord er muligens ikke sagt i varsler saken
Under følger et vedlegg jeg (Egil Ween) er bedt om å publisere i dette forumet av Martin Dagsland. Det er med andre ord ikke mine ord eller nødvendigvis min mening, men jeg vil nok selv kommentere dette etterhvert.

Her følger Martins vedlegg; kjør debatt!!

For et par dager siden fikk jeg en melding om et par Svarthalsdykkere i Horpestadosen, Klepp. Utpå dagen kjørte jeg dit bare for å oppdage en bil stående parkert ved vannet, kjørt inn på et jorde fra bakketoppen. Det var plassert en lydspiller (av den nye typen, en liten en) på taket av bilen. Og dermed fikk han lokket dem nærmere, få meter fra bilen.
Jeg synes at bruk av lyd er helt forkastelig, særlig nå i innspurten til hekkesesongen. Vi husket at et par gikk til hekking i Harvelandsvannet i 2003, der to unger kom på vingene til slutt.
I årene etter vellykket hekking ble det observert flere svarthalsdykkere, spesielt i 2004-05, 2 og 3 ind. samtidig. De kom i april/mai og forlot Jæren i juli (om ikke før). Disse dykkere ble observert i Bjårvannet, Søylandsvannet, Ergavannet, Grudavannet og Harvelandsvannet. De flyttet seg fra vann til vann utover våren og forsommeren, men det ble ikke gjort hekkeforsøk.
Ved flere anledninger observerte jeg folk som spilte lyd for å lokke dem nærme i den hensikt å få tatt gode fotos. En av dem som ganske iherdig drev og spilte lyd til alle tider var samme person som nå stod og spilte lyd igjen.
Tidligere har jeg selv stått ved siden av da han spilte lyd. Den gangen syntes jeg det var spennende (det gjør jeg ikke lenger nå) og samtidig la jeg merke til hvordan svarthalsdykkeren reagerte på lyd fra spilleren. Enkelte ble lokket nærmere, andre ble skremt bort - rett og slett. Det var ikke få ganger jeg ba om å slå av lyden da jeg la merke til at fuglene trakk seg unna.
Ærlig talt er jeg lei av å se dette opptrinnet hver gang svarthalsdykkerne dukker opp på Jæren. Og for ordens skyld så ble bare svarthalsdykkerne sett denne dagen, og hvor de er nå forblir forhåpentligvis en hemmelighet.

Ellers er det ikke bare svarthalsdykkere det spilles lyd på på Jæren men også på andre arter, også i hekkesesongen...
I de siste åra har det dukket opp en ny type fuglefolk her på Jæren. Det er dem som bruker fotoapparatet samtidig med hjelp av lyd. Og det er blitt alt flere av dem og de bruker lyd hele året. Enten det er i strengkulda eller i hekkesesongen, uansett dette forstyrret fuglene - og fuglene lider av dette opplegget.
Et eksempel kan nevnes : En mann går til Orreosen, står eller sitter der og spiller lyd (i hekkesesongen) - i opptil en time.
Fuglene som hekker der blir skremt bort fra reir med egg og unger og resten kan man tenke seg hvordan det ender til slutt.

Martin Dagsland
Da var også mars rapporten publisert.

Månedsrapportene publiserers også på engelsk, så hvis noen har tips til hvordan vi skal få denne infoen ut til Europa så kom gjerne med tips!

Egil
Nei nei Tiller...så lett er det ikke.

Her er et knippe med unnskyldninger på nye kryss fra 400 og oppover...

...ja men det var jo en parula gitt, kan jo ikke gå glipp av den!
...skulle bare knipse den; var jo så fotogen...
...ny for landet a gitt....for kult!
...har jo drømt om å se den i alle år!
...skulle jo til Trøndelag uansett
...aldeles
...var jo plass i bilen til Ween (nei jeg gir meg ikke så lett)
...jeg besatt? Nei den var jo bare for spektakulær

Så om det er lidenskap eller lidelse får andre ta stilling til; vi lider ingen nød

E
Nå kan dere lese siste nytt om siste nytt spalten til Utsira fuglestasjon på nettsiden vår:

http://www.utsirafuglestasjon.no

Historiens 2 første månedsrapporter kan også nytes, samt at det i artkkelen på forsiden røpes når en bør være på Utsira til høsten, og hvem som blir hovedforedragsholder

Snart vår!

Egil
Tror ikke det nei
Den er lagt ut som mulig kanadatrane de fleste steder, og fuglen ser da også stor ut til å være kanadatrane. ID diskuteres men tror nok fasiten ble postet på birdguides sent i går:

Euro News: reported Sandhill Crane at Huesca at Montmesa at Sotonera, Spain is an aberrant Common Crane

Egil
 
Forumoversikt » Profil for EWE » Innlegg av EWE
Gå til:   
Powered by JForum 2.1.8 © JForum Team