[Logo] forum for feltornitologer
  [Search] Søk   [Recent Topics] Siste emner   [Hottest Topics] Hottest Topics   [Members]  Medlemmer   [Groups] Tilbake til hjemmesiden 
Innlegg av: vbu
Forumoversikt » Profil for vbu » Innlegg av vbu
Forfatter Innlegg
Men så kan vi jo snu litt på spørsmålet og spørre om du som privatperson bør respektere at Stavanger Museum bruker store summer på å drive Revtangen OS, og at vi har egne bestemmelser om hvilke kanaler ringmerkingsresultater skal presenteres i.

Jeg synes det er ganske utrolig at du fortsetter å male på denne regla. Det er vel ingen i denne debatten som har vært uenige i dette poenget. Men å sidestille dette med det at noen legger ut noen ytterst få observasjoner fra Revtangen OS på nett er jo helt søkt. Det blir rett og slett fordummende dersom man ikke klarer å skille mellom disse to tingene. Det blir like søkt som om du leser en reportasje om et forskningsprosjekt i en avis og deretter anklager avisa for å ha stjålet datamaterialet.

Dette er etter min mening en konflikt Stavanger Museum / Revtangen OS burde hevet seg over, men det ligger tydeligvis en så sterk agenda bak at man bruker alle tenkelige og utenkelige midler. Jeg håper Stavanger Museum og Artsdatabanken blir enige etter hvert, men la nå folk i mellomtiden få en positiv opplevelse på Revtangen OS fremfor å forsure fuglemiljøet på Jæren. Det tror jeg dere hadde vært tjent med.

Mvh,
Vegard
"Kryssere" som legger ut obs'en i eget navn, uten å nevne Revtangen OS med et ord. Mulig du ikke ser problemet med dette heller, men jeg synes det er en lite korrekt fremgangsmåte som ikke krediterer verken den personen eller den institusjonen som faktisk "produserte" funnet.

Jeg er enig i at det er normal høflighet å kredittere den som har "produsert" funnet, men det blir jo litt selvmotsigenden når Revtangen OS verken legger ut observasjoner selv eller aksepterer at andre legger ut observasjoner med referanse til Revtangen OS... Dersom man hadde rapportert disse få unntakene f.eks under brukernavn Stavanger Museum ville man automatisk bli kredittert disse funnene (ja jeg vet du ikke er enig i det, men rett navn kommer i så fall opp som rapportør). Jeg mener forøvrig fortsatt det er søkt å snakke om eierforhold til en observasjon og ikke mindre søkt om Revtangen OS oppfatter samtlige observasjoner av fugler fanget på stasjonen som dens eiendom. Hjelper lite med høye antenner om man ikke har bakkekontakt....

Hvis det er for mye forlangt, ber jeg om at disse få(?) fanatiske rapportørene holder seg langt unna Revtangen OS. Dere andre med normal lengde på antenner, sunt bondevett og god oppdragelse er fremdeles hjertelig velkomne.

Det er ikke snakk om å være fanatisk rapportør eller ikke. Spørsmålet er om Revtangen OS kan diktere hvilke av mine fugleobservasjoner jeg har lov til å legge ut på nett eller ikke. De som har litt antennelengde, et snev av sundt bondevett og en lagelig oppdragelse vil evne å se at Revtangen OS selvsagt ikke har noen slik rett og at dette er et temmelig urimelig krav fra stasjonen.


Mvh,
Vegard
Den regla har jeg hørt uttallige ganger, men det er ikke det jeg kritiserer. Som jeg allerede har skrevet har jeg ikke noe problem med at man som ansatt på en forskningsinsitusjon følger de interne regler for rapportering og publisering som gjelder.

Mitt "problem" er at du mener Stavanger Museum / Revtangen OS har rett til å nekte "tilfeldige fuglekikkere" å legge ut observasjoner av fugler de har sett i forbindelse med fangst på Revtangen OS. Det har dere selvsagt ikke rett til å gjøre og jeg mener at Revtangen OS konstruere et problem som ikke er reelt.


Mvh,
Vegard
Dersom jeg jobber for en forskningsinstitusjon vil jeg selvsagt følge den interne policyen som gjelder for rapportering og publisering av data siden de data jeg samler inn naturlig nok tilører min oppdragsgiver. Men dersom en tilfeldig fuglekikker skulle få øynene på noen av "mine fugler" ville det i mine øyne være helt absurd om jeg skulle nekte vedkommende å legge ut observasjonen på f.eks artsobs eller andre nettsider (uavhengig av hvem sin fortjeneste observasjonen skulle tilfalle). Å sidestille dette med å stjele data som andre har eierskap til er bare tull, og i mine øyne kun et argument for å forsvare et noe sært prinsipp.

Man kan ha eierskap til innsamlet data, men ikke andre menneskers naturopplevelser (les fugleobservasjoner)! Å utøve sensur på andres formidling av naturopplevelser er i mine øyne et ganske grovt overtramp. Men man kan selvsagt begrense enkeltes tilgang til visse typer naturopplevelser dersom man har et sterkt behov for det (f.eks ved å nekte adgang til privat område eller nekte å vise frem en bestemt innfanget fugl).

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette (tydeligvis) er et problem på Revtangen OS. I mine øyne er det en liten fillesak som er blåst meningsløst mye opp. Revtangen OS kunne fint drevet sin ringmerkingsvirksomhet og akseptert at tilfeldig besøkende la ut sine observasjoner derfra uten at dette ville hatt noen som helst negativ betydning for datamaterialet eller Revtangen OS sin anseelse.


Mvh,
Vegard
Hvem eier en observasjon? Hvem eier min observasjon?

Hvis jeg ved hjelp av mine egne sanseorganer har observert en fugl er det selvsagt MIN EGEN observasjon, uavhengig av om den sitter i et tre eller i en hånd. Og jeg er selvsagt i min fulle rett til å notere dette i min notatbok eller på Internett hvis jeg vil, selv om man selvsagt skal vise hensyn til etiske og/eller juridiske forhold.

Kan hende jeg blir møtt med sanksjoner ved en senere anledning ved å blir nektet innpass eller informasjon. Det må jeg i såfall forholde meg til. Men dersom det ikke strider mot etiske og/eller juridiske forhold skal man i mine øyne være temmelig maktsyk dersom man mener man har rett til å bestemme over andre sine "tilfeldige" observasjoner.

For ordens skyld: Man må klare å skille mellom "tilfeldige" enkeltobservasjoner og systematisk innsamlede data på en ringmerkingsstasjon og/eller forskningsinstitusjon. En ringmerkingsstasjon kan selvsagt velge hvor de vil publisere sitt datamateriale, men det ville vært helt absurd om jeg skulle bli nektet å legge ut min egen observasjon av en fugl som tilfeldigvis ble fanget der.


Mvh,
Vegard Bunes
Hadde det vært så enkelt så. Styret har gjentatte ganger oppfordret og informert om dette (og søkerservice har veiledet relativt mange for å få dette på plass), men enten er den tekniske barriæren for stor for enkelte, enkelte har en mobil som ikke fungerer tilstrekkelig, eller så gidder enkelte rett og slett ikke siden man tross alt får meldinger uansett.

Hvilke tiltak eller reaksjoner vi bør/skal iverksette har vært diskutert i styret, men vi har pr dags dato ikke funnet det aktuelt å ekskludere noen...


Mvh,
Vegard
Hei,

Er generelt enig med Thomas. Synes terskelen for å legge ut meldinger bare blir større og større. Dette gjelder både XO meldinger og L meldinger av relativt uvanlige arter som tartarpiplerke, hvitmåker, svartstrupe m.m. Det er også et problem at svært mange fortsatt ikke får til å legge ut meldinger av ymse grunner.

Når det gjelder myrpiplerken på Lista ble den lagt ut like etter at den ble sikkert bestemt i går (19.desember). Etter dette var det folk til stede i en knapp time før det begynte å snø. Det snør fortsatt med sterk kuling i kastene i dag!!! Tviler derfor på om noen har sett etter fuglen etter kl.14 i går.

Mv,
Vegard
Steppekrattvarsler duger like bra som bonellisanger for meg (enn så lenge det er en krattvarsler og ikke en varsler)

Vegard
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.6819891
http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/sorlandet/verdi/20387

Mvh
Vegard
Dersom man av en eller annen grunn ikke ønsker å legge ut en komplett Norgesliste kan man eventuelt kun legge ut den / de arten(e) man vil legge ut bilde av. F.eks kun tartarsanger og hvitkronespurv. Så lenge man holder seg under 100 arter på lista vil den heller ikke bli vist offentlig dersom det skulle være et poeng for noen.

Mvh,
Vegard
I oppdateringene fra i fjor høst ble jo bl.a. amerikgråmåke og amerikakrikkand slått sammen igjen med henholdsvis gråmåke og krikkand. Hvordan vil det fungere i forhold til norgeslista?
I utgangspunktet er det mest korrekte og ideelle å følge hvert enkelt lands offisielle lister. Dette er ikke praktisk mulig da det for det første innebærer enormt mye arbeid samtidig som en hel del land vel ikke har offisielle lister en gang. Av ulike grunner er derfor Clements brukt som grunnlag for samtlige nasjonale lister. Dette er ikke udelt positivt da Clements har vist seg å komme med en del merkelige vurderinger f.eks i Vestpalearktis. For Norgeslisten følger vi derfor den offisielle norske listen (som primært baserer seg på AERC enn sålenge). Den tilgjengelige krysselisten er derfor basert på Clements men tilpasset norske (og europeiske) forhold. I så måte regnes både amerikakrikkand og amerikagråmåke som egne arter pr dags dato.

Mvh,
Vegard
Slik jeg husker det var dealen på Club300 at man fritt kunne legge ut underkjente og ikke-innsendte arter på lista (kom på visninga og på counten) , men at normen var at det kun var de godkjente kryssene som var det viktigste sammnligningsgrunnlaget. Altså, alle kryss kom med på lista, men ikke alle kryss hadde lik verdi.Jf fargekodene
Det er feil! Reglene VAR lik dagens. Fargekodene var laget kun for å synliggjøre om en obs var innsendt og evt godkjent nettopp pga regelen om at NSKF obser skulle være innsendt senest året etter observasjonen. Det var ikke lov å krysse obser som ikke var godkjent av NSKF. Om dette ble fulgt opp er en helt annen sak.

Likevel stiller jeg meg noe forundret over at feks Rødhodeand virker "lett" å få godkjent i kat A med hensyn til hvor ekstremt vanlig arten er i fangeskap og at Hjelmfiskand er bortimot umulig å få klinsja.
Og likevel har det ikke vært en kryssbar rødhodeand i Norge siden 1998-99 før fuglene på Jæren dukket opp i vår. Det var forøvrig kryss for meg tross 10 års relativt intens kryssevirksomhet... Mao drøsser det ikke rundt av arten tross for at den er ekstremt vanlig i fangenskap. OG som nevnt vil det uansett være en individuell vurdering rundt status på hvert enkelt funn. Jfr tamme og utprega skye rustender på Jæren...

E-arter derimot, da snakker vi garantert søppel som feks Svartsvane. Ikke i nærheten av det samme...
Vel, nå begynner faktisk svartsvane å bli såpass vanlig i Europa at det i enkelte land diskuteres å plassere arten i kategori C på lik linje med mandarinand og kanadagås... Skal ikke være lett...


Vegard
Nei, det er ikke mulig om man vi ha en komplett liste, ettersom man ikke får med de norske kryssene.
Nei ikke om man vil ha en komplett VP liste, men det går vel fint om man vil ha en nasjonal liste fra et annet land enn Norge (slik jeg tolket kommentaren).

Hva med de av oss som IKKE er intressert i norgeskryss, men som kun krysser VP, Verden, Europa osv?
Da er det jo bare å legge inn de artene du mangler i Norgeslisten. Med kun 10 arter vil ikke norgeslisten din vises uansett (pr i dag vises kun lister med 100+ kryss offentlig) Problem solved...

Slik jeg ser det, burde det være valgfritt hvilke lister man har lyst til å legge ut. Slik det er nå må man ha Norgesliste for å kunne delta i krysseravdelingen.
Det ER valgfritt. Du MÅ ikke ha norgesliste med mindre du vil ha en VP liste da denne av praktiske grunner summerer opp de nasjonale listene til en VP liste. Da kan man slå to fluer i en smekk ved å få både ulike nasjonale lister og VP lister i en og samme vending. Dersom man ikke VIL ha diverse nasjonale lister (inkl norgesliste) tar man bare med de artene man trenger fra hvert land for å få komplett VP liste og gir blaffen at de ulike listene (inkl norgeslisten) ikke er komplette.

men i praksis hadde man visningsform slik at både underkjente og ikke-innsendte kryss kom med
Man hadde kun en visningsform, akkurat slik det er i dag. Og i teorien kunne man legge inn alle tenkelige kryss, akkurat slik som i dag. Og reglene sa at kun godkjente funn som var sendt inn senest året etter observasjonen kunne krysses, akkurat som i dag. Men regelverket ble ikke fulgt opp, det har vi tenkt å gjøre i dag....

Forskjellen på Rødhodeand (reg A) og Hjelmfiskand (reg D) feks er jo egentlig ganske liten. Parkene i nabolandene våre bades over av Rødhodeender og disse ser og kan oppføre seg identisk med ville fugler. Jf Bøffelanda på Kilen, den hadde nok blitt godkjent hvis ikke ringene hadde blitt oppdaget...
Uenig. Det er alltid et spørsmål omkring ender og spontanitet. Rødhodeand er en vanlig hekkeart i Europa som også finnes i fangenskap på lik linje med de fleste andre andearter. Hjelmfiskand er en Nord Amerikansk art som også finnes i fangenskap i Europa. I samsvar med hva som er gjengs oppfatning i de fleste sjeldenhetskomiteer i Europa vil sannsynligheten for at en rødhodeand er av spontant opphav være relativt stor (men ikke 100%), mens sannsynligheten for at en hjelmfiskand er spontan er vesentlig mindre. Slik vil man vurdere sannsynligheten for spontanitet fra art til art og i tillegg vurdere hvert enkelt funn individuelt. Dette er ingen eksakt viten, men man forsøker å komme så nærme sannheten som mulig. Da kan det være en fordel å se litt hvordan ting vurderes utenfor Norge også. Når det gjelder bøffelanda er det langt fra sikkert at den ville havnet i kategori A selv om ringer ikke hadde blitt sett selv om mange velger å tro det. Så kan man selvsagt diskutere om D arter burde inkluderes i den offisielle norske listen. Det er det ingen planer om av gode grunner.

Så det blir litt feil å sette D og E-arter i samme bås, selv om det åpenbart var ment som en spøk fra din side Vegard
Både ja og nei


Mvh,
Vegard


Fint at folk engasjerer seg og har synspunkter og forslag til FO siden.

Jeg er vel ikke helt enig i at denne siden er i ferd med å dø hen. Vil vel heller si at den er i ferd med å våkne etter lang tids dvale. Det har vært en jevn aktivitet på forumet og fotogalleriet i sommer selv om det er en relativt rolig årstid. Vi har til og med fått ut flere artikler i sommer! Det bør vel også forventes en økt aktivitet etter hvert som trekkeseongen tar til for alvor.

Valg av profil mhp forumtopics, galleri, artikler osv er også helt bevisst. Vi ønsker å ligge innenfor et relativt snevert aspekt ved fuglekikking rundt formålsparagrafen til FO: Feltornitologi med spesiell fokus på sjeldne fugler i Norge. Det er derfor ikke et mål å ha allverdens tema presentert på siden kun for å øke antall innlegg osv. Men skal ikke utelukke at noen av forslagene til Henrik kan være aktuelle. Skal vi kalle det "kvalitet" fremfor kvantitet.

Krysselistene vil bli videreutviklet fremover. Av ulike årsaker har dette ligget i ro i etter lanseringen. Det kan /vil omfatte både tekniske spesifikasjoner, visningsformer, type lister m.m.

Når det gjelder henvisning til den gamle Club300 siden i Norge skjønner jeg ikke helt argumentasjonen. Det er ikke gjort noen store endringer i forhold til denne. Det var kun A-C arter som var kryssbare så langt jeg minnes, og reglene den gang krevde godkjennelse av NSKF arter på lik linje med dagens regler (hvorvidt dette ble fulgt opp i praksis er en annen sak). Den store diskusjonen på Club300 siden i sin tid var vel heller om man skulle kutte ut C arter og kun ha en rendyrket A-B liste...

På FO sidene har vi prøvd å føre en tett linje ovenfor NSKF for de arter det gjelder rett og slett for å ha en objektiv vurdering av hva som kan listeføres og ikke. Hva er mer naturlig enn å følge den offisielle norske listen i en norsk krysseliste? Dersom D arter på et tidspunkt blir inkludert i den norske artslisten er det naturlig å følge dette. Vi kunne tatt med D og E arter her og nå, men det finnes vel tamfuglklubber for de som digger slikt ?

Det er vel mulig i dag å opprette utenlandslister UTEN å ha en Norgesliste. Men hvorfor vil man egentlig ha en offentlig VP liste men ikke en offentlig Norgesliste? Er det for å krysse arter man egentlig ikke skal krysse? Reglene for Norgeslisten vil jo uansett være gjeldende i den "norske" delen av VP listen. Man omgår altså ikke regelverket, så jeg ser ikke dette som et stort poeng. Det vil jo bare være mer tungvindt dersom man må dobbeltregistrerer for å få norgeskryss inn i VP listen. Krysselistene på FO er ment for at man skal kunne sammenligne lister. De som av en eller annen grunn ikke ønsker det står jo fritt til å la være.

Avsluttningsvis vil jeg si at det selvsagt er positivt med mest mulig aktivitet på FO siden, men dette skal ikke gå på bekostning av sidens særegenhet og målgruppe. Det finnes mange andre alternative hjemmesider for andre topics. Dessuten skal hjemmesiden være en informasjonskanal for medlemmene av FO i tillegg til en "åpen" nettside. "Nytteverdien" er derfor todelt.


Mvh,
Vegard

Hei Geir.

Hvorfor ikke Pterodroma mollis (silkepetrell)?


Mvh,
Vegard
 
Forumoversikt » Profil for vbu » Innlegg av vbu
Gå til:   
Powered by JForum 2.1.8 © JForum Team